Authors:Mari-Ann Letnes , Ingvard Bråten , Liv Merete Nielsen , Bente Helen Skjelbred Abstract: I 2013 tok Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) initiativ til å samle lærerutdannere i formgiving, kunst og håndverk i et eget nettverk for å styrke samhold og utvikle fagfeltet. Første samling var på Gardermoen, og siden da har Nettverk for formgiving, kunst og håndverk i UH-sektoren (KHUH) hatt årlige konferanser der lærerutdannere har presentert egne utviklingsprosjekt og egen forskning. Disse presentasjonene har ført til gode og utviklende diskusjoner på tvers av landets utdanningsinstitusjoner. Deltakerne har vært selve ryggraden i det praksisfellesskap som har utviklet seg i de 10 årene som har gått. Som deltagere utvikler vi oss i et forsknings- og praksisfelt. Vi møtes som kollegaer, undervisere, veiledere, artikkelforfattere, fagfeller og redaktører i et fagfelt hvor ulike forståelser og innsikter brytes frem i et nettverk av samskapt viten. Med dette jubileumsnummeret ønsker vi å styrke koblingen mellom KHUH-nettverket og utviklingen av det akademiske fagfeltet. PubDate: 2023-01-23 DOI: 10.7577/formakademisk.5229 Issue No:Vol. 16, No. 2 (2023)
Authors:Liv Merete Nielsen, Janne Beate Reitan, Ragnhild Merete Hassel Abstract: I 2013 tok Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS), i samarbeid med lærerutdannere i fagfeltet, initiativ til opprettelsen av det som i dag er Nettverk for formgiving, kunst og håndverk i universitets- og høgskolesektoren (KHUH). Siden opprettelsen har dette nettverket prioritert arbeid med årlige nettverkskonferanser for å styrke forskning og samarbeid innen fagfeltet. I denne artikkelen er Nettverkskonferansene i perioden 2014–2022 studert i lys av Lave og Wenger sin teori om ‘communities of practice’ – praksisfellesskap, der faglig og organisatorisk legitim perifer deltakelse inngår i en helhet. Empirien gir oss grunnlag til å hevde at aktiviteten i praksisfellesskapet KHUH har vokst i denne perioden, ved at flere har fått adgang til slik deltakelse. Hele 288 presentasjoner, i form av paper, praksisfortellinger eller poster har blitt presentert, 20 personer har bidratt i arbeidsutvalg (AU) og 11 i vitenskapelige komiteer (VK). KKS har mye av æren for nettverkets framgang og kontinuitet. Satsningen på KHUH – framfor et felles estetisk nettverk – har vist seg å være en vellykket strategi. PubDate: 2023-01-23 DOI: 10.7577/formakademisk.4966 Issue No:Vol. 16, No. 2 (2023)
Authors:Samira Jamouchi Abstract: I denne teksten tar jeg utgangspunkt i et skoleprosjekt med den eldgamle japansk innfargingsteknikken shibori. Prosjektet er motivert av en kritikk av den antropocen perioden vi lever i. Spørsmålet som drøftes er i hvilken grad et slikt kunstprosjekt med naturmaterialer kan bidra til økt bevissthet om menneskeskapte miljøproblemer. Jeg betrakter ikke verden utenfra eller som noe i stagnasjon, men snarere som en verden i bevegelse og anser dens tilblivelse som vårt ansvar. Naturmaterialer anses ikke bare som ressurser underordnet menneskes behov, men de inngår i et sårbart samspill mellom de som bebor verden. Vi mennesker har ansvar for hvordan verden utvikler seg, og en slik bevissthet kan etableres hos kommende generasjoner. PubDate: 2023-01-23 DOI: 10.7577/formakademisk.4896 Issue No:Vol. 16, No. 2 (2023)
Authors:Mette Gårdvik, Karin Stoll, Wenche Sørmo, Gary Hoffman, Anne Mette Bjørnvik Rosø Abstract: Målet med det arktiske samarbeidsprosjektet ‘Living in the landscape’ (LiLa) er å samle studenter og forskere fra ulike fagområder for å utvikle estetiske læreprosesser gjennom kultur-sensitiv og bærekraftig forskning på sosiokulturelle landskap i den europeisk-arktiske regionen. Covid 19 medførte at prosjektet i stedet for et fysisk møte i et felles landskap ble endret til en Online Spring School. Deltakerne produserte kunstneriske uttrykk som ble presentert i en online utstilling, i tillegg til visuelle essay. Med utgangspunkt i forfatternes fem essay med fokus på lokale tradisjoner med ull, starr og dun vil vi vise hvordan en felles forståelse for landskapets mangefasetterte betydning kunne utvikle seg i et online fellesskap på tvers av fagområder og kulturelle forskjeller. Våre norske bidrag eksemplifiserer hvordan det er mulig å formidle kunnskap om tradisjoner, kultur og identitet i et digitalt kulturfellesskap. PubDate: 2023-01-23 DOI: 10.7577/formakademisk.4834 Issue No:Vol. 16, No. 2 (2023)
Authors:Åse Kvalbein, Erik G. Småland Abstract: Framstilling av keramikk er blant de eldste menneskelige ferdighetene, og kulturmaterialene leire og keramikk har vært med i norske læreplaner i om lag hundre år. Men i løpet av denne tiden har fokus i læreplanene skiftet. Derfor har denne studien som mål å belyse i hvilken grad, på hvilken måte og i hvilken faglig kontekst ordene leire og keramikk har vært brukt i de norske læreplanene fra perioden 1922 til 2020. Det inkluderte datamaterialet er norske læreplaner som i denne perioden forholder seg til leire som materiale for lek, leire som håndverkstradisjonog leire som materiale for kunstneriske uttrykk. Læreplanene er undersøkt gjennom en tekstanalyse med utgangspunkt i Goodlad og Gundem sine læreplanteorier. Resultatene viser at det har vært betydelige svingninger i referansene til leire i læreplanene, og i hva leire relateres til. Bortsett fra at leire alltid nevnes i forbindelse med småskolen, er det ingen rød tråd gjennom planene som viser et konsekvent forhold til de tre tradisjonene for bruk av leire som undersøkes i denne studien; materiale for lek; materiale i håndverk eller som kunstnerisk materiale. Bruken fremstår som inkonsekvent og tilfeldig. Studien viser også at leire fra starten av perioden har hatt en annen inngang i fagutviklingen enn tegning, tekstil og tre. I første halvdel av den undersøkte tidsperioden har leire en posisjon i tverrfaglig arbeid med fri modellering og materiallek som arbeidsmetode. I de ulike planene kan vi ellers se en veksling mellom leire som utgangspunkt for lek, leire som materiale knyttet til håndverkstradisjoner eller leire som medium for kunstneriske uttrykk. PubDate: 2023-01-23 DOI: 10.7577/formakademisk.4815 Issue No:Vol. 16, No. 2 (2023)
Authors:Bente Helen Skjelbred, Jorunn Spord Borgen Abstract: I dette essayet undersøkes hvordan forskningstradisjonene i kunst og håndverk utformes og endres. Inngangen er tematikker og forskningsområder som illustreres med fire disputaser i løpet av en uke i juni 2021. Videre, rettes søkelyset mot den historiske utviklingen fra 1970-tallet og frem til 2021 da disse avhandlingen ble forsvart i disputaser ved norske universiteter og høyskole. Det er lagt vekt på de utdanningsinstitusjonelle rammebetingelser for forskningen i fagfeltet, og å se forskningen i fagfeltet i sammenheng med lærerutdanning og skolefaget forming/kunst og håndverk i grunnskolen. Essayet bygger tilgjengelig informasjon som primært er innhentet fra sammendragene for de fire avhandlingene fra juni 2021, oversikter over formingsforskning (Melby, 2002) og doktorgrader innenfor fagfeltet, i Norge og Norden (Johansson, 2018). Her diskuteres hvordan forskningen i fagfeltet fra disse kilder omtales, utformes og endres, sett i lys av Lindström (2011) argumenter om ulike tyngdepunkter i forskningen i fagfeltet, og fagets store spennvidde i tematikker og forskningsområder. PubDate: 2023-01-23 DOI: 10.7577/formakademisk.4813 Issue No:Vol. 16, No. 2 (2023)
Authors:Peter Haakonsen Abstract: Helt siden det tidlig i 2018 ble kjent at programmering skulle bli en del av Kunst og håndverk i kommende læreplaner, startet jeg å holde korte kurs i programmering for faglærerstudenter i design, kunst og håndverk. Hensikten var først å gi studentene et innblikk i hva slags muligheter som lå i programmering i Kunst og håndverk, og forhåpentligvis bidra til at enkelte av studentene ville orientere seg videre i temaet på egenhånd. Utviklingen av denne undervisningen har gradvis utviklet seg fra år til år, i en vekselvirkning sammen med andre relevante prosjekter. Gjennom designbasert forskning med mål om å utvikle og forbedre egen praksis, ser denne artikkelen på fem års undervisning i programmering med hovedfokus på Scratch. En erfaring er at det er viktigere at studenter (og elever) får komme fort i gang med å utforske programmeringens muligheter og begrensninger, enn at de skal få veldig mye opplæring i forkant av en økt. Et annet biprodukt eller resultat av disse erfaringene er at strukturen på undervisningen settes opp som en egen kode, som har fått navnet pseudokodemodellen. PubDate: 2023-01-23 DOI: 10.7577/formakademisk.4812 Issue No:Vol. 16, No. 2 (2023)
Authors:Hilde Honerud, Jon Honerud Abstract: Artikkelen omhandler hva det vil si å lære seg å ta gode bilder, og bruker dette som utgangspunkt for å diskutere forholdet mellom meningsskaping og kunnskaps- og ferdighetstilegning. Vi tar utgangspunkt i forholdet mellom fotografi som teknikk og som bildeforståelse, forholdet mellom bilder og samfunn, og hvordan disse relasjonene har endret seg i nyere tid. Med tanke på lærerens rolle diskuterer vi forholdet mellom kunst og undervisning, samt mellom lærerens didaktiske og fagspesifikke kunnskaper og ferdigheter. I artikkelen presenterer vi stegene i en undervisningspraksis som er ment å skape samspill mellom bildeforståelse og teknikk, og vi bruker dette som utgangspunkt for å diskutere samspillet mellom meningsskaping og kunnskaps- og ferdighetstilegning, samt hvilke forutsetninger som må være til stede i undervisningen. PubDate: 2023-01-23 DOI: 10.7577/formakademisk.4807 Issue No:Vol. 16, No. 2 (2023)
Authors:Lisbet Skregelid Abstract: Artikkelen gir et innblikk i deler av det nasjonale forskningsprosjektet pARTiciPED Empowering student teachers for cross-sectorial collaborations with The Cultural Schoolbag (TCS) in Norwegian Schools (2021-2023). Mer spesifikt vises det i artikkelen til resultater fra lærerskolestudenters deltakelse i Den kulturelle skolesekken workshopen Teiporama av den svenske kunstneren Sandra Norrbin. Forskning knyttet til Teiporama utgjør en del av en av arbeidspakken Lab for initiating dissensus and exploring the edges in between art and education ved Universitetet i Agder (UiA). Delundersøkelsens foreløpige resultater gir anledning til å diskutere betydningen av å konfrontere lærerskolestudenter med kunst og om Den kulturelle skolesekken kan representere en produktiv forstyrrelse til dominerende forståelser av hva undervisning og pedagogikk skal være, og på den måten skape et tredje rom mellom kunst og pedagogikk. PubDate: 2023-01-23 DOI: 10.7577/formakademisk.4806 Issue No:Vol. 16, No. 2 (2023)
Authors:Jon Hoem, Gro Eide Abstract: I denne artikkelen ser vi på bruk av utvidet virkelighet («Augmented Reality»/AR) i samspill med analoge bøker. Disse bøkene er produsert av barnehagelærerstudenter med målgruppe barn 2-5 år. Gjennom estetiske læringsprosesser skaper studenter og barn bøker i skjæringspunktet mellom digitale teknologier og fysiske materialer. Analyse og diskusjon tar for seg eksempler på studentenes analoge bøker der de benytter seg av AR, de skapende prosessene og studentenes erfaringer med analoge og digitale teknikker. PubDate: 2023-01-23 DOI: 10.7577/formakademisk.4805 Issue No:Vol. 16, No. 2 (2023)
Authors:Monica Klungland Abstract: Skole og utdanning er gjennom en markedsliberal utdanningspolitikk fanget under det som kan defineres som post-humanistiske betingelser. Under en rasjonell pedagogikk utfordres humanismen i utdanning og det oppstår en risiko for at både elev- og lærerrollen føres mot individualisme. Gjennom å tone ned oppmerksomheten på tilegnelse av definerte kompetanser og på produksjon av originale og personlig objekter, og heller løfte frem hvordan rom, tid og bevegelse både er fagets virkemidler og samtidig noe som blir til i fagets skapende praksis, kan individualismen i utdanningen utfordres. Ved å være oppmerksomt til stede i skapende praksis med materialer, som foregår her og nå, kan elevene få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. De kan få mulighet til å eksistere som subjekt gjennom å utøve etisk og estetisk ansvarlighet og utvikle tro på at en annen fremtid er mulig. PubDate: 2023-01-23 DOI: 10.7577/formakademisk.4799 Issue No:Vol. 16, No. 2 (2023)
Authors:Milla Ojala, Seija Karppinen, Erja Syrjäläinen, Sirpa Kokko Abstract: The goal of this research is to explore how teachers’ pedagogical tact occurs in craft-art learning situations, in the context of Finnish Basic Education in the Arts, by using the grounded theory (GT) method. The theoretical concepts—the term pathic, pedagogical tact and self-determination theory (SDT) and the key concepts autonomy, competence and relatedness—have been chosen based on how they supported the data analysis. The data consisted of five stimulated recall interviews with teachers. The GT analysis revealed that teachers’ pedagogical tact manifested itself in pathic perceiving, acting and interacting. The teachers supported students’ autonomy, relatedness and competence in craft-art learning by creating an open atmosphere and caring relationships with the students to support their sense of ownership and personal resources. The results provide conceptual understanding of craft-art pedagogy. PubDate: 2022-11-02 DOI: 10.7577/formakademisk.4822 Issue No:Vol. 15, No. 1 (2022)
Authors:Vibeke Sjøvoll Abstract: Choosing to pursue one design idea usually requires leaving several others behind. As a design teacher, I have experienced this at close range making me curious about what design students choose not to do and why. In this study, I look at my students’ design ideation from the perspective of care and look at the reasons for them abandoning their design ideas. Through this perspective, I will probe the role that the notion of risk plays in students’ management or processing of ideas. The findings are based on an empirical study using students’ reflections on abandoned ideas as data. Such explorations can bring some of the regulations that students are subjected to into the foreground, thus exposing how the educational system and teachers like myself affect the students’ sense of freedom, hampering their ability to experiment with their ideas. Creating awareness about students’ abandoned ideas in new and attentive ways can play an active role in strengthening the students’ contact with and ownership of their hopes and motivations. This can make a difference in the ongoing negotiations, re-negotiations and struggles about what good design education ought to be. PubDate: 2022-10-26 DOI: 10.7577/formakademiskmisk.4513 Issue No:Vol. 15, No. 1 (2022)
Authors:Koray Gelmez, Selin Arkan Abstract: Inevitably, the global pandemic that occurred in 2020 had a significant impact on the practices of design education, and apparently, design teachers were not fully prepared and equipped. In this ambivalent and emergent era, they struggled to adapt their current teaching methods to online education. Since then, various teaching methods have been developed and applied to incorporate online delivery. As we see an invitation to advance learner-centered and process-based teaching approaches regarding Computer-Aided Design (CAD) education in the literature; in this article, we address how a constructively aligned CAD course has been adapted to online learning and how it affected design students’ learning experiences. Hence, we discuss the online CAD learning experience through students’ reflections based on the Activity-Centered Analysis and Design (ACAD) Framework. To get insights into their online learning experience on CAD, we asked students to write their thoughts based on a structured qualitative course evaluation template. Broadly, online learning practices in CAD not only resulted in challenges in design learning but also created opportunities as mentioned in students’ writings. Based on qualitative content analysis, students’ reflections on a CAD class implemented under the context of online learning can include both advantages and disadvantages of the online learning platform, peer learning, peer tutoring, active involvement in the class, communication, etc. As a result, students’ reflections on the CAD course made us think that the dimensions of the ACAD Framework are interwoven and interactive. PubDate: 2022-10-20 DOI: 10.7577/formakademiskmisk.4540 Issue No:Vol. 15, No. 1 (2022)
Authors:Mette Gårdvik Abstract: Antologien Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid er et høyaktuelt og viktig bidrag til arbeidet med å løfte mulighetsrommet som kunst og kulturfagene bidrar med for barn og unge med spesielle behov. Forfatterne, med representanter fra ulike kunstformer, spesialpedagoger og faglærere innen kunstfag gir leserne innblikk i verdifulle erfaringer og kompetanser og gir inspirasjon for videre kunstnerisk arbeid rettet mot målgruppen. De kreative prosessene og «settingene» kan vanskelig kopieres fra prosjekt til prosjekt men antologiens forskningsbaserte artikler fra praksisfeltet bør være på litteraturlisten for en rekke utdanninger. Alle barn og unge bør få muligheten til å sanse, uttrykke følelser og oppleve mestring og læring gjennom deltakelser i kunst og kulturfaglige prosjekt. PubDate: 2022-10-03 DOI: 10.7577/formakademiskmisk.5046 Issue No:Vol. 15, No. 1 (2022)
Authors:Lovise Søyland Abstract: Jon Hoems bok er høyst aktuell, og et etterlengtet og viktig bidrag som åpner opp nye forståelser, perspektiver og muligheter knyttet til digitale medier og materialitet. Hoem løfter fram ulike eksisterende syn og forståelseshorisonter som vi kan bruke til å nærme oss materialitet. Det er ikke bare de fysiske omgivelsene og materialene vi har rundt oss som har en materialitet som kan sanses og erfares. Hoem stiller viktige spørsmål som: Hva skjer når grunnleggende betingelser for hvordan vi sanser endres, og hvordan sanser vi det immaterielle' Samspillet mellom materialer, digitale teknologier og mennesker – og hvilke skapende handlingsmuligheter som ligger i dette koblingsfeltet, er noe av det mest sentrale ved boka. Hoem går i bredden både på hvordan vi kan forstå digital materialitet som uttrykk og som ulike representasjonsformer. PubDate: 2022-06-24 DOI: 10.7577/formakademiskmisk.4961 Issue No:Vol. 15, No. 1 (2022)
Authors:Wouter Kersten, Jan Carel Diehl, Jo M.L. van Engelen Abstract: It seems relevant that designers who are dealing with complex societal issues need to be able to assess whether the complexity of the design task has been captured sufficiently. We put forward that assessing the “richness” of intermediate results of a design process can be used for this. We explore the introduction of richness as a multi-level defined construct to create a shared language for this assessment. We created a three-part definition and tested its workability and value for designers. The results demonstrate the workability of considering richness as a multi-level defined construct, and value of using it to assess the richness of an intermediate result of a design process, to inform the decision whether to continue the design process. This exploration can be built upon in various ways. PubDate: 2022-06-23 DOI: 10.7577/formakademiskmisk.4133 Issue No:Vol. 15, No. 1 (2022)
Authors:Pelman Pelman, Amit Raphael Zoran Abstract: Most contemporary architecture programmes use a pedagogical model in which students construct their design knowledge by engaging in an architectural project. Due to the size and complexities of the physical environments they study, students develop their design knowledge primarily by using representations of the material world. The learning opportunities afforded by the experience of materials hence are often overlooked. In this study, we seek evidence that material experiences have an agency on architectural teaching and learning. Using sociomaterial perspectives, we followed two architecture designbuild courses, analysed their students’ learning diaries, and contextualised them with the teacher’s pedagogical reflections. We found correlations between specific materials and specific knowledge, skills, and technological competencies and demonstrated how materials could be used as ‘learning agents’ in architectural education. The paper’s findings contribute to the development of a material-driven pedagogy in which materials are used as ‘learning agents’ in architectural education. PubDate: 2022-05-30 DOI: 10.7577/formakademiskmisk.4787 Issue No:Vol. 15, No. 1 (2022)