Authors:Janne Beate Reitan Abstract: Første gang vi møttes var da du intervjua meg om hovedfagsoppgaven min om selbustrikking i 1992, du som redaktør for tidsskriftet Forming i skolen, det som nå heter Form. Da var jeg nytilsatt på SLFO, mens du allerede hadde jobba der i 8 år. Det første vi samarbeidet om var Reform 94 i videregående skole, jeg som etterutdanningsleder på VEIF og du som faglig ansvarlig for etter- og videreutdannings-kurs for lærere i videregående skole. Statens lærerkurs, som den gangen var ansvarlig for kursing av lærere i Norge, hadde fått 1 million kroner og vi fikk hele potten, fordi det bare var vi som allerede hadde planene klare for etter- og videreutdanninger. Mange som ikke tidligere hadde kompetanse til å undervise i Tegning, form og farge i videregående skole, fikk det over natta i forbindelse med omstrukturering av skolestrukturen. Men de måtte få en halvårsenhet, 30 studiepoeng, i Tegning, form og farge for å kunne undervise i faget. Det gjaldt blant annet frisører, fordi Tegning, form og farge ble grunnkurs også for det faget. For at dette studietilbudet skulle bli landsdekkende, opprettet vi 15 lokale studiesteder rundt i hele landet. Lærerne på disse kursene var i stor grad tidligere PPU-studenter av deg. I tillegg satte vi i gang fjernundervisning med direktesendte TV-forelesninger med noen av de ledende fagpersonene på den tida. Dette var i samarbeid med Arild Boman på Universitetet i Oslo, og sendingene gikk på TV-Norge, som ikke hadde sendinger sjøl på dagtid på den tida. Så kursdeltakerne på alle kursstedene kunne se sendingene, men det kunne også alle andre som tilfeldigvis slo på TV-Norge. Så vi fikk stedig kommentarer fra andre folk som hadde sett oss på TV. PubDate: 2023-03-23 DOI: 10.7577/formakademisk.5302 Issue No:Vol. 16, No. 3 (2023)
Authors:Tore Andre Ringvold Abstract: Du har vært en foregangskvinne og gjort vei i vellinga. Du har vært uvurderlig i å synliggjøre faget og snakke tydelig om hvilken rolle vi som fag har og kan ha i samfunnet. Din kunnskap og interesse for hvordan designkompetanse er noe som angår oss alle var med å vekke mitt fagdidaktiske hjerte og hjerne. Kombinert med bakgrunnen og kunnskapen jeg hadde som designer, ble møtet med dette i PPU studier mye av grunnen til at jeg fikk en økende interesse for mer kunnskap om feltet. Du har en svært positiv energi, som og kommer til syne med ditt glimt i øyet og lure smil. PubDate: 2023-03-23 DOI: 10.7577/formakademisk.5300 Issue No:Vol. 16, No. 3 (2023)
Authors:Naz A.G.Z. Börekçi Abstract: …for me you are a bright, wise, and compassionate woman and an exemplary academic, providing an embracing environment for her colleagues. I was most fortunate to be introduced to you first in 2018 for the preparations of the Learn X Design 2019 Ankara conference. That initial shy communication conducted via emails, turned into regular online meetings when I joined the DRS EdSIG convening group in late 2019, and then into intense engagements as we started working collectively for the Learn X Design 2021 Jinan conference. Many were involved with their hard work and valuable contribution, but your involvement in particular, has been a motivation for me in the process. We spent many productive hours in online meetings, organizing the event, and building the background to realise it. I love the tapestry that you have behind you on screen in the background, and I love that it is you who have made it. I love you telling us that you will go skiing after the meeting. I can actually imagine you in your suit, grasping your gear, and starting to ski immediately as you step out of the cabin. That is how skilled and talented I find you. Many times, I have felt a reciprocal understanding between the two of us, which has always been reassuring and encouraging. I have learned a lot from you. Thank you for being a friend! PubDate: 2023-03-23 DOI: 10.7577/formakademisk.5299 Issue No:Vol. 16, No. 3 (2023)
Authors:Merete Hassel Abstract: Jeg har hatt gleden av å samarbeide med deg gjennom ca. 10 år, helt siden jeg ble ansatt på Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ved Nord universitet i Bodø i 2012. Jeg skjønte raskt at du var en sentral fagperson i UH-sektoren i forhold til fagområdet kunst og håndverk. Selv kommer jeg fra et helt annet fagfelt, nemlig biblioteksektor og sosialantropologi, og jeg har senere beveget meg inn i tilpasset opplæring og det spesialpedagogiske feltet. Ved senteret fikk jeg blant annet oppgaver knyttet til forskningsformidling. Nysgjerrigheten for å hele tiden utvide vår kompetanse og lære nye ting er vel noe vi har felles. PubDate: 2023-03-23 DOI: 10.7577/formakademisk.5298 Issue No:Vol. 16, No. 3 (2023)
Authors:Liv Klagegg Dahlin Abstract: Professor Emerita Liv Merete Nielsen har i en årrekke vært svært sentral i arbeidet ved Institutt for estetiske fag. Dette strekker seg fra satellittsendinger i forhold til Reform 94 og arbeidet som høgskolelektor på 90-tallet via en periode som doktorgradskandidat og førsteamanuensis, til slutt som professor ved instituttet. Hun har trukket i tråder, løftet studenter og kollegaer, bygget forskningsgrupper, nettverk og frontet viktige saker for instituttet og faget. I tillegg har hun påtatt seg store oppgaver knyttet til utvikling av læreplaner, stadig med et blikk for strategi og vekst for fagområdet design, kunst og håndverk. Vi takker henne for bidraget og vi gratulerer henne så mye med 70-årsdagen. PubDate: 2023-03-23 DOI: 10.7577/formakademisk.5297 Issue No:Vol. 16, No. 3 (2023)
Authors:Ingvild Digranes, Laila B. Fauske Abstract: Liv Merete Nielsen disputerte i år 2000, med avhandlingen Drawing and spatial representations. Det var trangt i salen, i de gamle lokalene til AHO, ved St. Olavs plass. Disputasen var historisk. Da doktorgradsprogrammet ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) i 1995 la til rette for å inkludere designdidaktikere, fikk også denne profesjonsgrenen innen ‘the making professions’ mulighet til å forske i eget fagfelt. Liv Merete var den første som disputerte, med eksplisitt fagdidaktisk tematikk. Vi visste det ikke da – men dette var den første disputasen i en rekke av flere, med designdidaktisk forankring. For flere av tilhørerne ble denne begivenheten en inspirasjon for videre forskningskarriere, men også for undervisning i fagdidaktikk, på BA-, MA- og etter hvert også Ph.d.-nivå. PubDate: 2023-03-23 DOI: 10.7577/formakademisk.5295 Issue No:Vol. 16, No. 3 (2023)
Authors:Úrsula Bravo Abstract: I met Liv Merete Nielsen at the DRS Limerick 2018 conference. I was studying Chilean teachers' use of design methods to solve pedagogical problems supported by a British Council fund. Peter Lloyd and Derek Jones brought the experience and vision of The Open University's Design Thinking course. They had Nigel Cross as an unavoidable theoretical reference. I also knew Maureen Carroll and Shelley Goldman's work at Stanford University to promote STEM disciplines in vulnerable schools in Palo Alto. Maureen and Shelley built on the IDEO-d.School universe and had Tim Brown and David Kelly as key references. PubDate: 2023-03-23 DOI: 10.7577/formakademisk.5294 Issue No:Vol. 16, No. 3 (2023)
Authors:Kari Carlsen, Marte Sørebø Gulliksen Abstract: Liv Merete Nielsen har hatt en nøkkelfunksjon innenfor utviklingen av forskning på områdene forming, formgiving, design, kunst og håndverk i Norge. Arbeidet ved hennes faste institusjon, OsloMet, er velkjent. Men hennes arbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), tidligere Høgskolen i Telemark (HiT), er kanskje mindre kjent. PubDate: 2023-03-23 DOI: 10.7577/formakademisk.5293 Issue No:Vol. 16, No. 3 (2023)
Authors:Else Margrethe Lefdal, Ingvill Gjerdrum Maus Abstract: Å være stipendiat med Liv Merete som veileder har vært utrolig lærerikt og interessant. Liv åpner dører og knytter kontakter, hun inspirerer, motiverer og dytter ph.d.- kandidatene sine inn i nasjonale og internasjonale nettverk der de kan samarbeide, diskutere, utvikle, presentere, publisere, arrangere og vokse faglig. Dette styrker ikke bare den enkelte stipendiats muligheter til å lykkes som forsker, men også nettverket som skal utvikle og kvalitetssikre forskning og fagkunnskap i kunst-, design-, og håndverksdidaktikk framover. Og med dette styrkes kunnskapen som formidles innenfor hele fagfeltet – fra barnehage til ph.d. PubDate: 2023-03-23 DOI: 10.7577/formakademisk.5292 Issue No:Vol. 16, No. 3 (2023)
Authors:Harald Eivind Moe Abstract: Første gang jeg hadde et faglig møte med Liv Merete Nilsen er så langt tilbake som i 1999 da jeg var med på å utvikle The Design of Everyday Life, et undervisningsopplegg på oppdrag for UNESCO i regi av Norsk Form. Det overordnede målet var å bevisstgjøre barn og ungdom om hvordan hverdagen designes for oss, slik at de erverver en kompetanse i å vurdere produktene de tilbys i markedet og omgir seg med. Liv Merete var da fagpolitisk aktiv i det som i dag er organisasjonen Kunst og design i skolen, hvor jeg etter hvert ble valgt inn i styret. Her har hun i mange år vært en viktig drivkraft både som styremedlem, styreleder, og i redaksjonen til tidsskriftet FORM. Etter å ha trukket seg ut av styret har hun videreføre det fagpolitiske arbeidet for organisasjonen − også gjennom den faste spalten LMN har ordet i FORM. PubDate: 2023-03-23 DOI: 10.7577/formakademisk.5291 Issue No:Vol. 16, No. 3 (2023)
Authors:Maria Waagbø Abstract: Liv Merete Nielsen har banet vei for en allmenn forståelse for det store arbeidet kvinner tradisjonelt har jobbet med, og som de har fremmet i skolen med den tanke om at hode, hjerte og hender arbeider sammen – alltid! Liv Merete har arbeidet for at våre arbeidsvilkår i skolen skal bedres, og for en lønnsmessig rettferdighet. I tillegg har hun forstått samtiden ved å ha kunnskap om det historiske bakteppet, samt orientert seg mot fremtiden. PubDate: 2023-03-23 DOI: 10.7577/formakademisk.5290 Issue No:Vol. 16, No. 3 (2023)
Authors:Astrid Skjerven Abstract: I den lange tiden jeg har kjent Liv Merete, er det arbeidet med konferansen DRS//cumulus Oslo 2013, med å etablere en PhD-grad og den selvoppnevnte gruppen GrøntMet som jeg husker best. Du er alltid målrettet, men samtidig lyttende og innstilt på å få til løsninger. Takk for din stå-på-vilje i vanskelige situasjoner og ditt uoppslitelige humør! PubDate: 2023-03-23 DOI: 10.7577/formakademisk.5289 Issue No:Vol. 16, No. 3 (2023)
Authors:Arild Berg Abstract: Liv Merete Nielsen has meant a lot to me in my development as a researcher and person. She has shown how she can be a personal and friendly person just being herself, while at the same time entering large international research arenas with the greatest naturalness. She has shown in an exemplary way how to build a new research field within the design profession in Norway where you combine professional expertise at an international level with interpersonal relationships. She has impressed me in taking an appropriate number of initiatives, but not too many, which she has then followed up with systematic, gentle and friendly, iron will. There has never been an unkind word, but through pleasant and enthusiastic appeals, everlasting, she has engaged, gathered, and uplifted an entire professional environment. This has happened across institutions, across departments and across national borders. PubDate: 2023-03-23 DOI: 10.7577/formakademisk.5288 Issue No:Vol. 16, No. 3 (2023)
Authors:Karen Brænne, Else-Margrethe Lefdal, Laila Belinda Fauske, Eva Lutnæs, Ingvild Digranes Abstract: Professor emerita Liv Merete Nielsens fyller 70 år i mars 2023. Nielsen har vært en betydelig støtte for enkeltpersoners karrierevei, og fungert som feltbygger over mange år. Hun har flyttet på faglige grenser, og markert Kunst og håndverksfagets samfunnsrelevans. I denne temautgaven av FormAkademisk er det mange som uttrykker takknemlighet for at Nielsen har vist vei og delt generøst av sin klokskap og faglige innsikt. PubDate: 2023-03-23 DOI: 10.7577/formakademisk.5287 Issue No:Vol. 16, No. 3 (2023)
Authors:Nina Scott Frisch Abstract: Artikkelen har som mål å belyse tilnærminger til tegning som synliggjør professor Liv Merete Nielsens bidrag til visuell kompetanse i opplæringen ved å belyse barns tegneprosesser ut ifra et sosiokulturelt perspektiv. Margareta Öhman sosiokulturelle lek-teoretiske bidrag beskriver lekens kjennetegn ut ifra følgende kriterier: Stammen av leken er spontan og frivillig, morsom, krever aktivt engasjement, har ikke tydelige mål, styres av indre motivasjon og gir en følelse av kontroll. Flere av disse karakteristikkene kan kjennes igjen i barnehagebarns og skolebarns uformelle, det vil si selvinitierte og selvstyrte, tegneprosesser i lek med verktøy som blyanter, tusjer, pensler og maling. Problemstillingen er derfor: Hvordan kan uformell tegning forstås som lek og hvordan kan denne forståelsen være med på å støtte barn og elever i visuelt kontrollerte tegneprosesser i formell tegneundervisning' Kasusstudie benyttes som metodologisk tilnærming for å utforske to kasus av uformelle tegneprosesser, en fra barnehage og en fra skole. I uformell tegning er det å mestre de samme visuelle uttrykkene ofte en del av leken. Å sammen beherske et univers i leken og å mestre de samme visuelle formuttrykkene ved modellering er en del av funnet. Modellering og mimesis blir en inngang til å kunne knytte trekk ved uformelle tegneprosesser, det Öhman kaller inspirasjon til imitasjon, til den formelle tegneundervisningsarenaen i skole og barnehage. Dette kan være en mulig motivasjon for å lære å tegne, og dermed fremme det professor Liv Nielsen kaller visual literacy, det vil si visuell kompetanse til å skape og forstå bilder og tegninger. PubDate: 2023-03-23 DOI: 10.7577/formakademisk.5174 Issue No:Vol. 16, No. 3 (2023)
Authors:Eva Lutnæs, Karen Brænne, Bibbi Omtveit Abstract: Liv Merete Nielsen har jobbet iherdig og lidenskapelig for å bygge et sterkt forskningsfelt og en utdanning med høyt faglig trykk innen design, kunst og håndverk fra barnehage til doktorgradsnivå. I denne artikkelen analyserer vi 64 ‘LMN har ordet’, professor Nielsens faste spalte i det fagdidaktiske tidsskriftet FORM i perioden 2010–2022. Gjennom en retorisk analyse identifiseres kampsaker og ambisjoner på grunnskolefagets vegne. Nielsens oppgjør med det isolerte, individsentrerte og kunnskapssvekka formingsfaget kommer tydelig frem i hennes tekster, og blir både et fagpolitisk og akademisk prosjekt. Arven fra Sverige er et fundament i Nielsens arbeid for å utvikle skolefaget Kunst og håndverk til et kunnskapsfag med samfunnsrelevans. Gjennom tre topoi, 1) Visuell kompetanse for medvirkning, 2) Skape og kreve bærekraftige løsninger og 3) Håndverkskompetanse som grunnlag for yrkesfaglig utdanning og hverdagsliv, synliggjøres nyanser og vinklinger som Nielsen aktiverer når hun forklarer grunnskolefagets bidrag til samfunnet. PubDate: 2023-03-23 DOI: 10.7577/formakademisk.5089 Issue No:Vol. 16, No. 3 (2023)
Authors:Mia Porko-Hudd, Juha Hartvik Abstract: Slöjd inom grundläggande utbildning kännetecknas av att elever, lärare och slöjdmaterial är i interaktion. Lärandet sker i ändamålsenliga, välutrustade lärmiljöer med utrymme för kreativitet och individuella lösningar. På grund av Covid-19 pandemin, kom undervisningen i Finland tidvis helt att övergå till olika distanstillämpningar. Förutsättningarna för meningsfull distansundervisning varierade starkt. I en tidigare studie fördjupade vi oss i hur lärare i slöjd hanterade distansperioderna (Porko-Hudd & Hartvik, 2021). I denna artikel gör vi en reanalys av den tidigare studiens resultat och antar ett framåtblickande perspektiv. Analysen resulterar i fem komplementpar med vars hjälp vi öppnar upp för en diskussion om hur undervisningen och lärandet i slöjdämnet kan utvecklas med grund i tiden före och under pandemin. Vårt bidrag till diskussionen sammanfattas med en utvecklad modell för slöjdkontexten och slöjdverksamheten. PubDate: 2023-03-23 DOI: 10.7577/formakademisk.5088 Issue No:Vol. 16, No. 3 (2023)
Authors:Marte S. Gulliksen Abstract: There is no one history of the research group Embodied Making and Learning (EMAL). EMAL is an interdisciplinary research group that addresses the phenomenon of embodied making and learning. We work together to achieve three main aims: to enhance quality in our research, to further community and cooperation between researchers, and to contribute to developing our field nationally and internationally. PubDate: 2023-02-09 DOI: 10.7577/formakademisk.5186 Issue No:Vol. 16, No. 2 (2023)
Authors:Mari-Ann Letnes , Ingvard Bråten , Liv Merete Nielsen , Bente Helen Skjelbred Abstract: I 2013 tok Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) initiativ til å samle lærerutdannere i formgiving, kunst og håndverk i et eget nettverk for å styrke samhold og utvikle fagfeltet. Første samling var på Gardermoen, og siden da har Nettverk for formgiving, kunst og håndverk i UH-sektoren (KHUH) hatt årlige konferanser der lærerutdannere har presentert egne utviklingsprosjekt og egen forskning. Disse presentasjonene har ført til gode og utviklende diskusjoner på tvers av landets utdanningsinstitusjoner. Deltakerne har vært selve ryggraden i det praksisfellesskap som har utviklet seg i de 10 årene som har gått. Som deltagere utvikler vi oss i et forsknings- og praksisfelt. Vi møtes som kollegaer, undervisere, veiledere, artikkelforfattere, fagfeller og redaktører i et fagfelt hvor ulike forståelser og innsikter brytes frem i et nettverk av samskapt viten. Med dette jubileumsnummeret ønsker vi å styrke koblingen mellom KHUH-nettverket og utviklingen av det akademiske fagfeltet. PubDate: 2023-01-23 DOI: 10.7577/formakademisk.5229 Issue No:Vol. 16, No. 2 (2023)
Authors:Liv Merete Nielsen, Janne Beate Reitan, Ragnhild Merete Hassel Abstract: I 2013 tok Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS), i samarbeid med lærerutdannere i fagfeltet, initiativ til opprettelsen av det som i dag er Nettverk for formgiving, kunst og håndverk i universitets- og høgskolesektoren (KHUH). Siden opprettelsen har dette nettverket prioritert arbeid med årlige nettverkskonferanser for å styrke forskning og samarbeid innen fagfeltet. I denne artikkelen er Nettverkskonferansene i perioden 2014–2022 studert i lys av Lave og Wenger sin teori om ‘communities of practice’ – praksisfellesskap, der faglig og organisatorisk legitim perifer deltakelse inngår i en helhet. Empirien gir oss grunnlag til å hevde at aktiviteten i praksisfellesskapet KHUH har vokst i denne perioden, ved at flere har fått adgang til slik deltakelse. Hele 288 presentasjoner, i form av paper, praksisfortellinger eller poster har blitt presentert, 20 personer har bidratt i arbeidsutvalg (AU) og 11 i vitenskapelige komiteer (VK). KKS har mye av æren for nettverkets framgang og kontinuitet. Satsningen på KHUH – framfor et felles estetisk nettverk – har vist seg å være en vellykket strategi. PubDate: 2023-01-23 DOI: 10.7577/formakademisk.4966 Issue No:Vol. 16, No. 2 (2023)
Authors:Samira Jamouchi Abstract: I denne teksten tar jeg utgangspunkt i et skoleprosjekt med den eldgamle japansk innfargingsteknikken shibori. Prosjektet er motivert av en kritikk av den antropocen perioden vi lever i. Spørsmålet som drøftes er i hvilken grad et slikt kunstprosjekt med naturmaterialer kan bidra til økt bevissthet om menneskeskapte miljøproblemer. Jeg betrakter ikke verden utenfra eller som noe i stagnasjon, men snarere som en verden i bevegelse og anser dens tilblivelse som vårt ansvar. Naturmaterialer anses ikke bare som ressurser underordnet menneskes behov, men de inngår i et sårbart samspill mellom de som bebor verden. Vi mennesker har ansvar for hvordan verden utvikler seg, og en slik bevissthet kan etableres hos kommende generasjoner. PubDate: 2023-01-23 DOI: 10.7577/formakademisk.4896 Issue No:Vol. 16, No. 2 (2023)
Authors:Mette Gårdvik, Karin Stoll, Wenche Sørmo, Gary Hoffman, Anne Mette Bjørnvik Rosø Abstract: Målet med det arktiske samarbeidsprosjektet ‘Living in the landscape’ (LiLa) er å samle studenter og forskere fra ulike fagområder for å utvikle estetiske læreprosesser gjennom kultur-sensitiv og bærekraftig forskning på sosiokulturelle landskap i den europeisk-arktiske regionen. Covid 19 medførte at prosjektet i stedet for et fysisk møte i et felles landskap ble endret til en Online Spring School. Deltakerne produserte kunstneriske uttrykk som ble presentert i en online utstilling, i tillegg til visuelle essay. Med utgangspunkt i forfatternes fem essay med fokus på lokale tradisjoner med ull, starr og dun vil vi vise hvordan en felles forståelse for landskapets mangefasetterte betydning kunne utvikle seg i et online fellesskap på tvers av fagområder og kulturelle forskjeller. Våre norske bidrag eksemplifiserer hvordan det er mulig å formidle kunnskap om tradisjoner, kultur og identitet i et digitalt kulturfellesskap. PubDate: 2023-01-23 DOI: 10.7577/formakademisk.4834 Issue No:Vol. 16, No. 2 (2023)
Authors:Åse Kvalbein, Erik G. Småland Abstract: Framstilling av keramikk er blant de eldste menneskelige ferdighetene, og kulturmaterialene leire og keramikk har vært med i norske læreplaner i om lag hundre år. Men i løpet av denne tiden har fokus i læreplanene skiftet. Derfor har denne studien som mål å belyse i hvilken grad, på hvilken måte og i hvilken faglig kontekst ordene leire og keramikk har vært brukt i de norske læreplanene fra perioden 1922 til 2020. Det inkluderte datamaterialet er norske læreplaner som i denne perioden forholder seg til leire som materiale for lek, leire som håndverkstradisjonog leire som materiale for kunstneriske uttrykk. Læreplanene er undersøkt gjennom en tekstanalyse med utgangspunkt i Goodlad og Gundem sine læreplanteorier. Resultatene viser at det har vært betydelige svingninger i referansene til leire i læreplanene, og i hva leire relateres til. Bortsett fra at leire alltid nevnes i forbindelse med småskolen, er det ingen rød tråd gjennom planene som viser et konsekvent forhold til de tre tradisjonene for bruk av leire som undersøkes i denne studien; materiale for lek; materiale i håndverk eller som kunstnerisk materiale. Bruken fremstår som inkonsekvent og tilfeldig. Studien viser også at leire fra starten av perioden har hatt en annen inngang i fagutviklingen enn tegning, tekstil og tre. I første halvdel av den undersøkte tidsperioden har leire en posisjon i tverrfaglig arbeid med fri modellering og materiallek som arbeidsmetode. I de ulike planene kan vi ellers se en veksling mellom leire som utgangspunkt for lek, leire som materiale knyttet til håndverkstradisjoner eller leire som medium for kunstneriske uttrykk. PubDate: 2023-01-23 DOI: 10.7577/formakademisk.4815 Issue No:Vol. 16, No. 2 (2023)
Authors:Bente Helen Skjelbred, Jorunn Spord Borgen Abstract: I dette essayet undersøkes hvordan forskningstradisjonene i kunst og håndverk utformes og endres. Inngangen er tematikker og forskningsområder som illustreres med fire disputaser i løpet av en uke i juni 2021. Videre, rettes søkelyset mot den historiske utviklingen fra 1970-tallet og frem til 2021 da disse avhandlingen ble forsvart i disputaser ved norske universiteter og høyskole. Det er lagt vekt på de utdanningsinstitusjonelle rammebetingelser for forskningen i fagfeltet, og å se forskningen i fagfeltet i sammenheng med lærerutdanning og skolefaget forming/kunst og håndverk i grunnskolen. Essayet bygger tilgjengelig informasjon som primært er innhentet fra sammendragene for de fire avhandlingene fra juni 2021, oversikter over formingsforskning (Melby, 2002) og doktorgrader innenfor fagfeltet, i Norge og Norden (Johansson, 2018). Her diskuteres hvordan forskningen i fagfeltet fra disse kilder omtales, utformes og endres, sett i lys av Lindström (2011) argumenter om ulike tyngdepunkter i forskningen i fagfeltet, og fagets store spennvidde i tematikker og forskningsområder. PubDate: 2023-01-23 DOI: 10.7577/formakademisk.4813 Issue No:Vol. 16, No. 2 (2023)
Authors:Peter Haakonsen Abstract: Helt siden det tidlig i 2018 ble kjent at programmering skulle bli en del av Kunst og håndverk i kommende læreplaner, startet jeg å holde korte kurs i programmering for faglærerstudenter i design, kunst og håndverk. Hensikten var først å gi studentene et innblikk i hva slags muligheter som lå i programmering i Kunst og håndverk, og forhåpentligvis bidra til at enkelte av studentene ville orientere seg videre i temaet på egenhånd. Utviklingen av denne undervisningen har gradvis utviklet seg fra år til år, i en vekselvirkning sammen med andre relevante prosjekter. Gjennom designbasert forskning med mål om å utvikle og forbedre egen praksis, ser denne artikkelen på fem års undervisning i programmering med hovedfokus på Scratch. En erfaring er at det er viktigere at studenter (og elever) får komme fort i gang med å utforske programmeringens muligheter og begrensninger, enn at de skal få veldig mye opplæring i forkant av en økt. Et annet biprodukt eller resultat av disse erfaringene er at strukturen på undervisningen settes opp som en egen kode, som har fått navnet pseudokodemodellen. PubDate: 2023-01-23 DOI: 10.7577/formakademisk.4812 Issue No:Vol. 16, No. 2 (2023)
Authors:Hilde Honerud, Jon Honerud Abstract: Artikkelen omhandler hva det vil si å lære seg å ta gode bilder, og bruker dette som utgangspunkt for å diskutere forholdet mellom meningsskaping og kunnskaps- og ferdighetstilegning. Vi tar utgangspunkt i forholdet mellom fotografi som teknikk og som bildeforståelse, forholdet mellom bilder og samfunn, og hvordan disse relasjonene har endret seg i nyere tid. Med tanke på lærerens rolle diskuterer vi forholdet mellom kunst og undervisning, samt mellom lærerens didaktiske og fagspesifikke kunnskaper og ferdigheter. I artikkelen presenterer vi stegene i en undervisningspraksis som er ment å skape samspill mellom bildeforståelse og teknikk, og vi bruker dette som utgangspunkt for å diskutere samspillet mellom meningsskaping og kunnskaps- og ferdighetstilegning, samt hvilke forutsetninger som må være til stede i undervisningen. PubDate: 2023-01-23 DOI: 10.7577/formakademisk.4807 Issue No:Vol. 16, No. 2 (2023)
Authors:Lisbet Skregelid Abstract: Artikkelen gir et innblikk i deler av det nasjonale forskningsprosjektet pARTiciPED Empowering student teachers for cross-sectorial collaborations with The Cultural Schoolbag (TCS) in Norwegian Schools (2021-2023). Mer spesifikt vises det i artikkelen til resultater fra lærerskolestudenters deltakelse i Den kulturelle skolesekken workshopen Teiporama av den svenske kunstneren Sandra Norrbin. Forskning knyttet til Teiporama utgjør en del av en av arbeidspakken Lab for initiating dissensus and exploring the edges in between art and education ved Universitetet i Agder (UiA). Delundersøkelsens foreløpige resultater gir anledning til å diskutere betydningen av å konfrontere lærerskolestudenter med kunst og om Den kulturelle skolesekken kan representere en produktiv forstyrrelse til dominerende forståelser av hva undervisning og pedagogikk skal være, og på den måten skape et tredje rom mellom kunst og pedagogikk. PubDate: 2023-01-23 DOI: 10.7577/formakademisk.4806 Issue No:Vol. 16, No. 2 (2023)
Authors:Jon Hoem, Gro Eide Abstract: I denne artikkelen ser vi på bruk av utvidet virkelighet («Augmented Reality»/AR) i samspill med analoge bøker. Disse bøkene er produsert av barnehagelærerstudenter med målgruppe barn 2-5 år. Gjennom estetiske læringsprosesser skaper studenter og barn bøker i skjæringspunktet mellom digitale teknologier og fysiske materialer. Analyse og diskusjon tar for seg eksempler på studentenes analoge bøker der de benytter seg av AR, de skapende prosessene og studentenes erfaringer med analoge og digitale teknikker. PubDate: 2023-01-23 DOI: 10.7577/formakademisk.4805 Issue No:Vol. 16, No. 2 (2023)
Authors:Monica Klungland Abstract: Skole og utdanning er gjennom en markedsliberal utdanningspolitikk fanget under det som kan defineres som post-humanistiske betingelser. Under en rasjonell pedagogikk utfordres humanismen i utdanning og det oppstår en risiko for at både elev- og lærerrollen føres mot individualisme. Gjennom å tone ned oppmerksomheten på tilegnelse av definerte kompetanser og på produksjon av originale og personlig objekter, og heller løfte frem hvordan rom, tid og bevegelse både er fagets virkemidler og samtidig noe som blir til i fagets skapende praksis, kan individualismen i utdanningen utfordres. Ved å være oppmerksomt til stede i skapende praksis med materialer, som foregår her og nå, kan elevene få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. De kan få mulighet til å eksistere som subjekt gjennom å utøve etisk og estetisk ansvarlighet og utvikle tro på at en annen fremtid er mulig. PubDate: 2023-01-23 DOI: 10.7577/formakademisk.4799 Issue No:Vol. 16, No. 2 (2023)
Authors:Milla Ojala, Seija Karppinen, Erja Syrjäläinen, Sirpa Kokko Abstract: The goal of this research is to explore how teachers’ pedagogical tact occurs in craft-art learning situations, in the context of Finnish Basic Education in the Arts, by using the grounded theory (GT) method. The theoretical concepts—the term pathic, pedagogical tact and self-determination theory (SDT) and the key concepts autonomy, competence and relatedness—have been chosen based on how they supported the data analysis. The data consisted of five stimulated recall interviews with teachers. The GT analysis revealed that teachers’ pedagogical tact manifested itself in pathic perceiving, acting and interacting. The teachers supported students’ autonomy, relatedness and competence in craft-art learning by creating an open atmosphere and caring relationships with the students to support their sense of ownership and personal resources. The results provide conceptual understanding of craft-art pedagogy. PubDate: 2022-11-02 DOI: 10.7577/formakademisk.4822 Issue No:Vol. 15, No. 1 (2022)
Authors:Vibeke Sjøvoll Abstract: Choosing to pursue one design idea usually requires leaving several others behind. As a design teacher, I have experienced this at close range making me curious about what design students choose not to do and why. In this study, I look at my students’ design ideation from the perspective of care and look at the reasons for them abandoning their design ideas. Through this perspective, I will probe the role that the notion of risk plays in students’ management or processing of ideas. The findings are based on an empirical study using students’ reflections on abandoned ideas as data. Such explorations can bring some of the regulations that students are subjected to into the foreground, thus exposing how the educational system and teachers like myself affect the students’ sense of freedom, hampering their ability to experiment with their ideas. Creating awareness about students’ abandoned ideas in new and attentive ways can play an active role in strengthening the students’ contact with and ownership of their hopes and motivations. This can make a difference in the ongoing negotiations, re-negotiations and struggles about what good design education ought to be. PubDate: 2022-10-26 DOI: 10.7577/formakademiskmisk.4513 Issue No:Vol. 15, No. 1 (2022)
Authors:Koray Gelmez, Selin Arkan Abstract: Inevitably, the global pandemic that occurred in 2020 had a significant impact on the practices of design education, and apparently, design teachers were not fully prepared and equipped. In this ambivalent and emergent era, they struggled to adapt their current teaching methods to online education. Since then, various teaching methods have been developed and applied to incorporate online delivery. As we see an invitation to advance learner-centered and process-based teaching approaches regarding Computer-Aided Design (CAD) education in the literature; in this article, we address how a constructively aligned CAD course has been adapted to online learning and how it affected design students’ learning experiences. Hence, we discuss the online CAD learning experience through students’ reflections based on the Activity-Centered Analysis and Design (ACAD) Framework. To get insights into their online learning experience on CAD, we asked students to write their thoughts based on a structured qualitative course evaluation template. Broadly, online learning practices in CAD not only resulted in challenges in design learning but also created opportunities as mentioned in students’ writings. Based on qualitative content analysis, students’ reflections on a CAD class implemented under the context of online learning can include both advantages and disadvantages of the online learning platform, peer learning, peer tutoring, active involvement in the class, communication, etc. As a result, students’ reflections on the CAD course made us think that the dimensions of the ACAD Framework are interwoven and interactive. PubDate: 2022-10-20 DOI: 10.7577/formakademiskmisk.4540 Issue No:Vol. 15, No. 1 (2022)
Authors:Mette Gårdvik Abstract: Antologien Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid er et høyaktuelt og viktig bidrag til arbeidet med å løfte mulighetsrommet som kunst og kulturfagene bidrar med for barn og unge med spesielle behov. Forfatterne, med representanter fra ulike kunstformer, spesialpedagoger og faglærere innen kunstfag gir leserne innblikk i verdifulle erfaringer og kompetanser og gir inspirasjon for videre kunstnerisk arbeid rettet mot målgruppen. De kreative prosessene og «settingene» kan vanskelig kopieres fra prosjekt til prosjekt men antologiens forskningsbaserte artikler fra praksisfeltet bør være på litteraturlisten for en rekke utdanninger. Alle barn og unge bør få muligheten til å sanse, uttrykke følelser og oppleve mestring og læring gjennom deltakelser i kunst og kulturfaglige prosjekt. PubDate: 2022-10-03 DOI: 10.7577/formakademiskmisk.5046 Issue No:Vol. 15, No. 1 (2022)
Authors:Lovise Søyland Abstract: Jon Hoems bok er høyst aktuell, og et etterlengtet og viktig bidrag som åpner opp nye forståelser, perspektiver og muligheter knyttet til digitale medier og materialitet. Hoem løfter fram ulike eksisterende syn og forståelseshorisonter som vi kan bruke til å nærme oss materialitet. Det er ikke bare de fysiske omgivelsene og materialene vi har rundt oss som har en materialitet som kan sanses og erfares. Hoem stiller viktige spørsmål som: Hva skjer når grunnleggende betingelser for hvordan vi sanser endres, og hvordan sanser vi det immaterielle' Samspillet mellom materialer, digitale teknologier og mennesker – og hvilke skapende handlingsmuligheter som ligger i dette koblingsfeltet, er noe av det mest sentrale ved boka. Hoem går i bredden både på hvordan vi kan forstå digital materialitet som uttrykk og som ulike representasjonsformer. PubDate: 2022-06-24 DOI: 10.7577/formakademiskmisk.4961 Issue No:Vol. 15, No. 1 (2022)
Authors:Wouter Kersten, Jan Carel Diehl, Jo M.L. van Engelen Abstract: It seems relevant that designers who are dealing with complex societal issues need to be able to assess whether the complexity of the design task has been captured sufficiently. We put forward that assessing the “richness” of intermediate results of a design process can be used for this. We explore the introduction of richness as a multi-level defined construct to create a shared language for this assessment. We created a three-part definition and tested its workability and value for designers. The results demonstrate the workability of considering richness as a multi-level defined construct, and value of using it to assess the richness of an intermediate result of a design process, to inform the decision whether to continue the design process. This exploration can be built upon in various ways. PubDate: 2022-06-23 DOI: 10.7577/formakademiskmisk.4133 Issue No:Vol. 15, No. 1 (2022)
Authors:Pelman Pelman, Amit Raphael Zoran Abstract: Most contemporary architecture programmes use a pedagogical model in which students construct their design knowledge by engaging in an architectural project. Due to the size and complexities of the physical environments they study, students develop their design knowledge primarily by using representations of the material world. The learning opportunities afforded by the experience of materials hence are often overlooked. In this study, we seek evidence that material experiences have an agency on architectural teaching and learning. Using sociomaterial perspectives, we followed two architecture designbuild courses, analysed their students’ learning diaries, and contextualised them with the teacher’s pedagogical reflections. We found correlations between specific materials and specific knowledge, skills, and technological competencies and demonstrated how materials could be used as ‘learning agents’ in architectural education. The paper’s findings contribute to the development of a material-driven pedagogy in which materials are used as ‘learning agents’ in architectural education. PubDate: 2022-05-30 DOI: 10.7577/formakademiskmisk.4787 Issue No:Vol. 15, No. 1 (2022)