Authors:Christer Hyggen, Kari Stefansen Abstract: Hensikten med dette temanummeret har vært å samle forskning som på ulike måter gir innblikk i ungdoms hverdagsliv og livsprosjekter, og i hvordan begge deler forholder seg til sentrale trekk ved dagens samfunn. Med andre ord; ferske eksempler på sosiologiske blikk på ungdom og ungdomsliv. Slik forskning omtales ofte som ungdomsforskning. PubDate: 2016-11-18 Issue No:Vol. 46, No. 3-4 (2016)
Authors:Guro Ødegård Abstract: Tema for dette essayet er ungdom og ungdomsgenerasjoner. Det er ment som et bidrag i diskusjonen om hvordan vi kan forstå de ungdomskulturelle endringstrekkene vi i dag står overfor. Det er flere fortellinger som kunne blitt fortalt avhengig av hvilke fagperspektiver som legges til grunn. I min fortelling er det først og fremst sosiologiens bidrag, med begrepet generasjon som analytisk verktøy. Innrammet av en historisk gjennomgang av det som både i faglitteraturen og populærkulturen blir løftet fram som forskjellige ungdomsgenerasjoner, er hensikten å peke på hvordan sosiologisk teori, begrepsapparat og empiri har bidratt til å forstå dannelsen av generasjonsspesifikke identiteter. PubDate: 2016-11-18 Issue No:Vol. 46, No. 3-4 (2016)
Authors:Stian Lid Abstract: Spørsmålet om hvordan vi skal møte ungdom som begår kriminalitet, har blitt diskutert gjennom historien. Siden tusenårsskiftet har myndighetene igjen rettet spesiell oppmerksomhet mot barn og straff. Det er innført nye alternative straffereaksjoner, og særlige bestemmelser for hvordan de yngste kan straffes. Denne artikkelen analyser statistikk over ilagte straffereaksjoner for perioden 2002–2013, og diskuterer utviklingen i straff av ungdom frem til i dag. Straff av ungdom har endret seg betydelig i denne perioden. Langt færre ungdom fengsles, og forelegg er en langt mindre brukt straffereaksjon overfor unge lovbrytere enn tidligere. Reaksjonen betinget påtaleunnlatelse, hvor ungdommene slipper videre straffeforfølgelse hvis de overholder avtalte vilkår, har økt betydelig, og er på vei til å bli den mest brukte straffereaksjonen overfor ungdom. Tett oppfølging fra ulike etater, ruskontrakter, deltagelse i program og møte i konfliktrådet er sentrale vilkår. Artikkelen diskuterer hvordan dette kan forstås, og belyser noen problematiske sider ved utviklingen. PubDate: 2016-11-18 Issue No:Vol. 46, No. 3-4 (2016)
Authors:Trygve B. Broch Abstract: Den organiserte idretten er et eksempel på hvordan ungdom formes av institusjoner. Her møter ungdom idrettslige forventninger om mestringsglede, prestasjonsmål, spilleregler og trenerautoritet, men også sosiale forventinger knyttet til vennskap, familieengasjement og høflighet. Det er likevel ikke slik at ungdommer, verken i idrett eller andre institusjoner, oppfører seg i samsvar med forventningene. Jeg spør derfor: Hvordan og med hvilke implikasjoner kan ungdom manøvrere sin organiserte hverdag' For å besvare spørsmålet brukes åtte måneders feltobservasjoner i et 15-årig guttehåndballag. Gjennom sesongen 2011–2012 deltok jeg primært som en integrert del av trenerteamet i kamp og på trening, men observerte også ”gutta” sammen med foreldrene på tribunen. For å forstå ungdommens aktørmakt i denne konteksten brukes dramaturgiteori. Slik synliggjøres hvordan idrettsinstitusjonen, men også ”gutta” selv former iscenesettelser av sosial makt. Hierarkier ble ofte verbalt underkommunisert av både voksne og ungdom. Maktrelasjoner fant derimot sitt uttrykk gjennom kroppslig og lekpreget kommunikasjon. Jeg hevder at denne kommunikasjonsformen gjorde det enklere for både voksne og ungdom å tolerere, til og med overse, ”guttas” håndhevelse av sosial makt. Denne manøveren krevde derimot betydelig dramaturgiske anstrengelser og tolkningsinnsats fra både ”gutta” selv og deres foreldre. Jeg viser hvordan det hele var mulig gjennom trening av solidaritet til hierarkier. PubDate: 2016-11-18 Issue No:Vol. 46, No. 3-4 (2016)
Authors:Berit Lødding, Idunn Seland, Tine S. Prøitz Abstract: Det er kjent at ungdoms forhold til voksne, inkludert lærere, i større grad enn i tidligere generasjoner er preget av forhandlinger og fravær av opposisjon. Denne artikkelen undersøker hvordan elever og lærere omtaler muligheter og grenser i forhandlingsrommet som åpner seg når standpunktkarakterer skal settes i siste året i studiespesialisering i videregående skole. Artikkelen bygger på gruppeintervjuer med henholdsvis elever og lærere i Vg3 ved utdanningsprogram for studiespesialisering i åtte videregående skoler i hovedstadregionen. Gjennom lærernes vurderingspraksis gis elevene stadig nye muligheter for å demonstrere økt faglig kompetanse. Dette gir rammene for elevenes bestrebelser for best mulige karakterer. Elevintervjuene tydeliggjør at kampen ungdom kjemper for sine fremtidige muligheter, er individuelt mer enn kollektivt orientert. Man er selv ansvarlig for å gjøre sitt ypperste, og elevene utnytter regelverk og kommunikasjonen med læreren for å få best mulig uttelling i karakter. Begrepet motspill foreslås som mer dekkende enn klassisk skoleopposisjon i beskrivelse og forståelse av elevenes manøvrering. PubDate: 2016-11-18 Issue No:Vol. 46, No. 3-4 (2016)
Authors:Lene Larsen, Trine Wulf-Andersen, Steen Baagøe Nielsen, Kevin Holger Mogensen Abstract: Det er i dag i stigende grad et krav, at alle unge skal gennemføre en ungdomsuddannelse. Spørgsmålet om udsatte unges uddannelsesdeltagelse tematiseres ofte i termer af frafald og manglende motivation, hvilket skygger for opmærksomhed på, hvordan unges ofte komplekse situation ser ud i sin helhed. Denne artikels ærinde er at bidrage til udviklingen af teoretiske begreber, der skaber andre indsigter – tættere på unges perspektiver. I artiklen kombinerer vi et teoretisk begreb om tilhør som en både sanselig, personlig og politisk proces med en teoretisk forståelse af læring som deltagelse i social praksis og en forståelse af sted som både fysisk- geografiske, sociale og kulturelle konstellationer. Vi tager udgangspunkt i, hvordan udsatte unge skaber tilhørsforhold andre steder end i uddannelse for at vise, hvordan unges forbindelser til lokalområder og uddannelsessteder gensidigt former hinanden og får betydning for unges muligheder for at kvalificere sig til og deltage meningsfuldt i uddannelses- og samfundslivet. PubDate: 2016-11-18 Issue No:Vol. 46, No. 3-4 (2016)
Authors:Hans Christian Sandlie, Patrick Lie Andersen Abstract: Stabile boforhold er en viktig forutsetning for trygge og gode oppvekstvilkår. Boligen og bostedet er slik sett en ramme om våre liv som gir struktur og mening, og flytting kan innebære et brudd med denne rammen. Internasjonalt finner vi en omfattende litteratur som peker på negative konsekvenser flytting kan ha for barn og ungdoms livssjanser og livskvalitet; spesielt kan hyppige flyttinger bidra til dårligere skoleprestasjoner, svekket psykososialt velvære og atferdsproblemer. Det finnes få tilsvarende norske empiriske studier av hvilke konsekvenser hyppig flytting kan ha for barn og ungdom. I denne artikkelen analyserer vi data fra mer enn 7000 ungdom i alderen 16 til 19 år for å studere sammenhengen mellom høy flyttehyppighet og ungdoms skoleprestasjoner, depressive symptomer og atferdsproblemer. Kontrollert for variabler som kan påvirke både flytting og disse utfallene, finner vi at ungdom som har opplevd hyppige flyttinger er ekstra sårbare med hensyn til skoleprestasjoner, depressive symptomer og atferdsproblemer. Sammenhengen mellom hyppig flytting og ulike utfall varierer. Med unntak for depressive symptomer er det ikke signifikante sammenhenger når vi også kontrollerer for andre egenskaper knyttet til den enkelte ungdom, som om de har en fortrolig venn, deltar i organiserte fritidsaktiviteter, blir mobbet og hvilken skole de går på. PubDate: 2016-11-18 Issue No:Vol. 46, No. 3-4 (2016)
Authors:Hans Erik Næss Abstract: Dette er en antologi som er massiv i både form og innhold. Ved å samle et kobbel av norske idrettssosiologer, har redaktørene tydeligvis hatt et klart mål om å sette sammen boka om ungdom og idrett. Delt opp i bolker som tar for seg ulike sider av dette temaet, viser dens 344 tettskrevne sider med all tydelighet at forskning på ungdoms forhold til idrett – og andres tilrettelegging for det – medfører en betydelig samfunnsinnsikt. Faglig sett er den bunnsolid, og både kvantitative og kvalitative metoder er brukt for å skape holdbare konklusjoner. PubDate: 2016-11-18 Issue No:Vol. 46, No. 3-4 (2016)
Open Access journal
