| Publisher: Cappelen Damm Akademisk (Total: 6 journals) [Sort alphabetically]
| ||||||||||||||
Similar Journals
|
Forskning & Forandring : Research and Change
Number of Followers: 0  Open Access journalISSN (Online) 2535-5279 Published by Cappelen Damm Akademisk  [6 journals]
|
- Friere yrkesvalg i det yrkesfaglige feltet
Authors: Nina Amble, Ellen Møller, Inger Vagle
Pages: 84 - 104
Abstract: I Norge velger halvparten av både gutter og jenter som 15-åringer et yrkesfaglig studieprogram i videregående skole, men etter kjønnstradisjonelle mønstre (Teigen & Skjeie, 2019). Bedre kjønnsbalanse i dette feltet er en langvarig og uttalt nasjonal målsetting (Departementene, 2021). Artikkelen tar utgangspunkt i en tidligere utviklet tiltakskjedemodell for jenter i tekniske yrker (Møller & Vagle, 2003; Vagle & Møller, 2015). En ny studie i form av en dialogkonferanse i 2018 ga innsikt i elevers, lærlingers og fagarbeideres arbeids- og læringsmiljø i skole og bedrift/virksomhet i en kontekst av å være kjønnsminoritet. Det gjelder både gutter og jenter som minoritet. I artikkelen undersøkes hvorvidt modellens firepartssamarbeid i en tiltakskjede fortsatt er aktuell, og om den er overførbar når gutter er minoritet. Hvordan kan eventuelt organisasjonene bruke den nye kunnskapen som bidrag til friere yrkesvalg og vellykket gjennomføring' Søkelyset på kjønn som minoritet og minoritetsbegrepet er sentralt og forankret i Rosabeth Moss Kanters omfattende forskning fra 1977. Artikkelen undersøker gutters og jenters erfaringer som kjønnsminoritet i fag- og yrkesopplæringen i nyere tid. Erfaringene sammenstilles med samfunnsmessige hindringer og muligheter med tanke på videre bruk i dette feltet. ENGLISH ABSTRACT Freer career choices in the vocational field
In Norway, half of both boys and girls, as 15-year-olds, choose a vocational study programme in upper secondary school, but do so according to traditional gender patterns (Teigen & Skjeie, 2019). Better gender balance in this field is a stated, long-term national goal (Ministries, 2021). The article is based on an action chain model previously developed for girls following technical vocational courses (Møller & Vagle, 2003; Vagle & Møller, 2015). A new study, in the shape of a dialogue conference in 2018, provided insights into the work and learning environments of students, apprentices and skilled workers, both at college and in work settings, in the context of belonging to a gender minority. The article examines whether the model’s four party action chain collaboration is still relevant, and whether it is transferable in situations where boys are a minority. How will organizations be able to use the knowledge gained to support freer career choices and their successful implementation' The focus on gender as a minority concept, and on the concept of minority itself, is central and is rooted in Rosabeth Moss Kanter’s extensive research from 1977. The article examines the experiences of boys and girls as belonging to gender minorities in vocational education and training in recent times. Their experiences are linked to societal obstacles and opportunities, with a view to making use of them in this field.
PubDate: 2023-01-02
DOI: 10.23865/fof.v5.3673
Issue No: Vol. 5, No. 2 (2023)
- Høns som gastronomiske socialiteter
Authors: Emmy Laura Perez Fjalland
Abstract: Etymologisk set kommer ordet gastronomi af det græske ‘gaster’, der betyder mave, og det græske ‘nomia’, der betyder kyndig eller kundskab, og betyder derfor egentlig ‘læren om maven’. Det kommer også det græske ‘nomos’, der betyder regler eller love, hvorfor gastronomi også forståes normativt. Kulturhistorisk set handler gastronomi derfor om hvordan mennesker spiser og lever bedst. Denne artikel foreslår følgelig gastronomi som et frugtbart sted, at udforske og tænke over de mangeartede sociale og sanselige fornøjelser der er ved at spise og leve ‘godt’. Med denne artikel forslår jeg begrebet ‘reparative praksisser’ som en måde at nytænke og aktualisere netop den mangeartet levedygtighed og trivsel som dét at spise og leve godt baserer sig på. Baseret på et kollaborativt og mangeartet etnografisk studie med et hønseri, spørger jeg, hvad det vil sige, at tage hønen seriøst som en gastronomisk socialitet, og overvejer hvordan menneske-hønse samarbejdet udfolder sig i den konkrete husdyrs-relation, hvori æggene, kyllinge- og hønsekødet bliver til. Artiklen undersøger bondens og hønsenes omsorgpraksisser, og det modstandsarbejde, der opstod som følge her af. Slutteligt foreslår jeg, at praktisere og forske i gastronomi som et mere-end-menneskeligt omsorgsarbejde.
PubDate: 2022-12-23
DOI: 10.23865/fof.v5.3813
Issue No: Vol. 5, No. 2 (2022)
- Leder
Authors: Signe Marie Kierkegaard Cain, Ditte Tofteng, Olav Eikeland
Pages: 1 - 3
Abstract: Vi glæder os over endnu engang at kunne udgive et nummer med artikler, der er indsendt uden for call. Vores læsere og forfattere er optaget af meget forskellige tematikker, men fælles for dem er en interesse for forskningens forandringsambition, og artiklerne i dette nummer viser samlet den mangfoldighed, der kendetegner Forskning & Forandring. For nogle forfattere er denne ambition en stærk rød tråd gennem forfatterskab og forskning; for andre er det en ambition, der er kommet til undervejs i forsknings-eller skriveprocessen. Det betyder, at forandringsperspektivet kommer til udtryk på meget forskellige måder. Det kan handle om forandringer i forståelsen af forskersubjektet, om forandring gennem ændrede perspektiver i aktørforståelsen eller om mere klassiske forståelser af forandring som en del af den interaktive forskningsproces i aktionsforskningen. Ligegyldig ad hvilken vej forfatterne er gået, eller fra hvilket perspektiv de formulerer deres forandringsambition, så er de velkomne, og i dette nummer har det givet os en række spændende, nye og på sin vis alternative bud.
PubDate: 2022-12-23
DOI: 10.23865/fof.v5.5224
Issue No: Vol. 5, No. 2 (2022)
- Kvalitetsindikatorer i utvikling av leke- og læringsmiljøet i barnehagen
‒ barnehagelæreres perspektiver
Authors: Johanna Birkeland
Pages: 4 - 23
Abstract: Studien er en kvalitativ studie. Det empiriske grunnlaget for artikkelen er gruppediskusjoner fra to workshops med styrere og pedagogiske ledere i tre barnehager i Norge. Resultatet viser barnehagelærernes perspektiver på kvalitet i utvikling av leke- og læringsmiljøet i barnehagen. Det barnehagelærerne (styrere og pedagogiske ledere) fremhever, er å tilrettelegge for inspirerende leke- og læringsmiljø, ledelse og samarbeid, voksenrollen, ansattes og barns medvirkning, samt betydningen av dokumentasjon for refleksjon og utvikling av pedagogisk praksis. En barnesentrert verdiforankring fremstår, med fokus på personalet som tilretteleggere
og støtte for barna. I hovedsak er det prosesskvaliteten som fremheves og beskrives som viktig for utvikling av kvalitet i leke- og læringsmiljøet i barnehagen, men også strukturell-, innholds- og resultatkvalitet berøres. De strukturelle forholdene synes å ha fått økt oppmerksomhet grunnet endringer barnehagene opplever som følge av koronapandemien og dens restriksjoner. Disse endringene synes å ha gitt nye perspektiver på verdien av samarbeid, rom for kollektiv refleksjon og prosessarbeidets betydning, som informantene og forskningsfeltet har pekt på som avgjørende for å sikre god kvalitet i barnehagetilbudet. ENGLISH ABSTRACT Quality indicators in the development of a play and learning environment in the kindergarten: kindergarten teachers’ perspectives
This study is a qualitative study, based on group discussions reported from two workshops involving headteachers and pedagogical leaders in three kindergartens in Norway. The result shows the viewpoints of kindergarten teachers concerning quality in the development of play and learning environments in kindergartens. What the kindergarten teachers (headteachers and pedagogical leaders) highlight is the facilitation of an inspiring play and learning environment, leadership and collaboration, the role of adults, the participation of children and employees, as well as the importance of documentation in terms of reflection and the development of pedagogical practice. What appears is a child-centred value base, focusing on the staff, who facilitate and support the children. In essence, the process quality is highlighted and described as essential for developing quality in the play and learning environment in the kindergarten, though structural, content, and result quality are also affected. The structural conditions seem to have received increased attention due to the changes experienced in kindergartens after the Covid pandemic and the restrictions that followed. These changes seem to provide new perspectives on the value of cooperation, the opportunity for collective reflection and the importance of process work, all of which have been indicated by informants and the research field as essential to ensuring good quality in the kindergarten.
PubDate: 2022-12-23
DOI: 10.23865/fof.v5.2700
Issue No: Vol. 5, No. 2 (2022)
- Emosjoner som redskap for selvrefleksjon før feltarbeid med barn
Authors: Atle Kaasin
Pages: 24 - 39
Abstract: Å gjøre emosjonelle erfaringer gjennom et forskningsprosjekt er en gjenkjennelig opplevelse for de fleste forskere. Likevel blir emosjonene i varierende grad gjenstand for refleksjon, og enda sjeldnere innlemmet som del av publikasjoner (Bondi, 2005). Vitenskapsteoretisk utgangspunkt og fagtradisjoner kan være begrunnelser for å nedtone emosjonene, men selv kvalitativ forskning som anerkjenner emosjonenes betydning, vier dem begrenset plass. Liz Bondi (2005) hevder at bevisstgjøring av emosjonene kan tilføre et forskningsprosjekt ny kunnskap. Denne artikkelen undersøker påstandens gyldighet for en ph.d.-student i forkant av et langvarig feltarbeid i barneskolens førstetrinn. Gjennom en autoetnografisk tilnærming blir sentrale emosjoner på det nevnte tidspunktet bevisstgjort og behandlet. Resultatet er ny kunnskap som er av betydning for studentens forestående feltarbeid, men også for forståelsen av seg selv i en forskerrolle. Artikkelen bidrar med konkrete forslag til hvordan emosjoner kan innlemmes tidlig i en forskningsprosess. I tillegg gir den et tidsavgrenset innblikk i en identitetsreise fra en undervisningsverden til en forskningsverden. På denne måten kan artikkelen være til inspirasjon for andre ph.d.-studenter, deres veiledere og kanskje også erfarne forskere som ønsker forandring i eget forskningsarbeid. ENGLISH ABSTRACT Emotions as tools for selfreflection before fieldwork with children
Emotional experiences occurring in connection with a research project are familiar to most researchers. Even so, there is a wide variation in the extent to which emotions are used as tools for reflection, and they are very rarely incorporated into publications (Bondi, 2005). Views based on theories of knowledge and professional traditions have generally provided reasons to tone down emotions, but even qualitative research, which recognizes the importance of emotions, offers them limited space. Liz Bondi (2005) claimed that awareness of emotions can feed new knowledge into a research project. This article seeks to validate this claim in the case of a PhD-student getting ready to conduct fieldwork in the first grade of a primary school. Using an autoethnographic approach, key emotions that occur at this time are identified and addressed. The result is new knowledge significant to the student’s forthcoming fieldwork, but also for his understanding of himself as a researcher. This article offers concrete suggestions as to how emotions can be incorporated in the early stages of a research process. It also offers a time-limited insight into a personal identity journey from an educational setting to the world of research. In this way, the article can be inspiration for other PhD-students, their supervisors, and perhaps also experienced researchers with a desire to change their own research practices.
PubDate: 2022-12-23
DOI: 10.23865/fof.v5.3902
Issue No: Vol. 5, No. 2 (2022)
- Å skape gode hverdagsliv
Authors: Aud Elisabeth Witsø, Anita Gjermestad, Synne N. Skarsaune, Laila Luteberget, Turid Midjo
Pages: 61 - 83
Abstract: Tross retten til medvirkning i egne tjenestetilbud viser forskning at personer med utviklingshemming har vansker med å få sin stemme hørt. Denne artikkelen introduserer PAAR (participatory and appreciative action and reflection) som metode for tjenesteutvikling, og artikkelen beskriver forfatternes erfaringer med utprøving av metoden sammen med personer med utviklingshemming. PAAR baseres på deltagelse, anerkjennelse og myndiggjøring, og tjenester til personer med utviklingshemming er en ny kontekst for utprøving av PAAR. I artikkelen tar vi til orde for at erfaringene fra studien kan ha overføringsverdi til profesjonelle praksiser sammen med utviklingshemmede i deres hverdagsliv. Erfaringene understreker betydningen av å ha god tid, å dele positive hverdagsfortellinger, å bruke kreative samarbeidsformer, å snakke med enkelt og tilgjengelig språk, samt støtte til å konkretisere erfaringer for å skape kunnskap og forandring sammen. I et kritisk lys kan PAAR-metodens vektlegging av det positive innebære fare for å overskygge kritiske blikk på tjenester til personer med utviklingshemming. ENGLISH ABSTRACT How can the method of PAAR inspire professional practices when working with persons with intellectual disabilities'
Despite the right to be involved in the services offered them, research indicates that people with intellectual disabilities experience difficulties in getting their voices heard. This article introduces the PAAR-methodology (participatory and appreciative action and reflection), providing descriptions of, and experiences related to, the application of the method in cooperation with people with intellectual disabilities, as well as resources and challenges connected with this work. The experience gained from this study highlights the importance of having sufficient time, sharing positive stories from everyday life, using creative approaches, speaking in plain language and supporting the expression of everyday experiences. These are important prerequisites for creating knowledge and change together. In a critical perspective, the PAAR method’s positive approach might ignore or overshadow critical views of the services offered people with general learning disabilities.
PubDate: 2022-12-23
DOI: 10.23865/fof.v5.3208
Issue No: Vol. 5, No. 2 (2022)
