Authors:Geir Skeie Abstract: Artikkelen gir et overblikk over hvordan nyere nordisk religionsdidaktisk forskning har nærmet seg spørsmål om mangfoldets utfordringer og muligheter. Overblikket baseres på analyse av doktoravhandlinger, noen forskningsprosjekter og en del artikler. Det spørres om hvordan forskningen beskriver religions- og livssynsmangfoldet, hvilke religionsdidaktiske utfordringer den mener mangfoldet reiser og hvilke strategier lærerne kan ta i bruk i arbeid med faget i klasserommet' Analysen viser at forskningen er omfattende og økende, men omfanget varierer mellom de nordiske landene. Den aktuelle forskningen bidrar i betydelig grad til å forstå og problematisere religionsundervisningens plass og rolle i et samfunn som preges av økt religions- og livssynsmangfold, og til å forstå at forskningsfeltet er blitt til i et samspill mellom ulike akademiske disipliner, og dessuten mellom politikk, forskning og praksis. Resultatene fra forskningen bidrar først og fremst til å belyse mangfoldets omfang og kompleksitet, samt at det i varierende grad fanges opp av læreplaner og undervisning. Det er mindre av forskning som belyser lærerarbeidet, læreprosesser og resultater av undervisningen. Forskningen viser også at religions- og livssynsmangfold må ses som en viktig del av forutsetningene for undervisning og læring i alle fag, og i religions- og livssynsfagene er den i dag en selvsagt forutsetning, uavhengig av hvordan disse er organisert i de ulike landene.Nøkkelord: mangfold, flerkultur, religionsundervisning, forskning, How does recent Nordic religious education research address the challenges and possibilities of religious and world view diversity' The article gives an overview of how recent Nordic religious education research has approached issues related to the challenges and possibilities that religious and worldview diversity pose to education. The emphasis is on PhDs, a few research projects and articles. How does the research describe diversity, which challenges are pointed out and what strategies can teachers in the classroom employ. The analysis shows that there is a growing research mainly in Norway, Sweden and Finland, compared with Denmark and Iceland. The research investigated contributes mainly to new knowledge about the distribution and complexity of diversity in classrooms and to some extent to increased knowledge about how the diversity is dealt with in classrooms and curricula. It is also shown that this diversity is a challenge to the whole school, not only religious education. Less research is directed towards issues of teaching and learning and the effects of this.Keywords: diversity, intercultural, religious education, research PubDate: 2017-10-03 Issue No:Vol. 11, No. 3 (2017)
Authors:Kirsti Klette, Karen Hammerness, Inga Staal Jenset Abstract: Worldwide, teacher educators and policymakers call for teacher preparation that is more deeply linked to practice. Yet, we know little about how such linkages are achieved within different international programs. We examine the degree to which programs provide opportunities to learn that are grounded in practice. We report on survey data (n = 486 teacher candidates) from five pro-grams in Finland, Norway, California, Chile, and Cuba, and observation data from the methods courses (n = 104 hours) in six programs in Finland, Norway, and California. Using an analytical framework decomposing the conception of ‘opportunities that are grounded in practice’ in teacher education, this article provides evidence regarding the successes—and challenges—concerning incorporating practice in teacher education. These findings suggest that some ways of linking to practice in teacher education seem to be established, while others are still evolving.Keywords: teacher education, practice, coursework, comparative research Delvis etablert, delvis i utvikling: Funn fra en internasjonal studie om koblinger til praksis i lærerutdanningenSammendrag Lærerutdannere og politikere over hele verden etterlyser en mer praksisbasert lærerutdanning med tydelige koblinger til praksis. Likevel vet vi lite om hvordan slike koblinger ser ut i ulike lærerutdanningsprogram internasjonalt. I denne artikkelen undersøker vi i hvilken grad ulike lærerutdanningsprogram tilbyr studentene praksisbaserte læringsmuligheter. Studien bygger på survey data (n = 486 lærerstudenter) fra fem lærerutdanningsprogram i Finland, Norge, California, Chile og Cuba, og observasjonsdata fra fagdidaktikkurs (n = 104 timer) i seks program i Finland, Norge og California. Ved hjelp av et analytisk rammeverk som operasjonaliserer konseptet ‘praksisbaserte læringsmuligheter’, viser denne artikkelen til suksesser – og utfordringer – med å innlemme praksis i lærerutdanningen. Funnene indikerer at det finnes etablerte måter å koble til praksis på i lærerutdanningen, mens andre fremdeles er i utvikling.Nøkkelord: lærerutdanning, praksis, undervisning på campus, komparativt design PubDate: 2017-10-03 Issue No:Vol. 11, No. 3 (2017)
Authors:Kirsti Klette, Marte Blikstad-Balas, Astrid Roe Abstract: Educational research into instructional quality would benefit from macro- and meso-level instructional data – such as achievement data or large-scale student surveys – in relation to data from the micro level – such as detailed analyses of classroom practices. Several scholars have specifically asked for studies that correlate achievement data with records of learning processes and teaching strategies, and ongoing projects attempting to do so have shown promising results. Linking different data sources on instructional quality is quite demanding because it requires a concerted effort by researchers from different fields of expertise and different traditions. A main ambition of our ongoing research project is precisely to advance such integration. As the title of the project reveals, we are dedicated to Linking Instruction and Student Achievement (LISA). In this article, we start by providing a theoretical background and status of knowledge related to instructional quality. We go on to argue that video data has shown particular promise in studies aiming to obtain systematic data from a range of classrooms in order to compare classroom practices. We then present the three components of the LISA project’s design – student perception surveys, systematic classroom observation, and achievement gains in national tests – and the value of combining these three data sources. Finally, we will outline some of our findings thus far and point to future research possibilities.Key words: instructional quality; classroom practices; video studies; mathematics; language arts Å koble undervisning med elevprestasjoner - Forskningsdesign for en ny generasjon klasseromsstudierSammendrag For å studere undervisningskvalitet vil det være en fordel å kombinere data fra et makro og meso- nivå med detaljerte studier av hva som skjer i klasserommet. Flere har etterlyst studier som ser på sammenhenger mellom målbar faglig fremgang og lærerens undervisning. Å få til slike studier er krevende, da det forutsetter et tett samarbeid mellom forskere fra ulike felt med ulik ekspertise innenfor nokså ulike forskningstradisjoner. En hovedambisjon i vårt pågående forskningsprosjekt er nettopp å få til en slik integrasjon. Som tittelen avslører, er vi dedikert til «Linking Instruction and Student Achievement (LISA)». I denne artikkelen presenterer vi det teoretiske og empiriske grunnlaget knyttet til undervisningskvalitet. Videre argumenterer vi for verdien av videodata i studier som sammenligner undervisningspraksiser fra ulike klasserom på en systematisk måte. Deretter presenterer vi de tre datakildene i LISA-prosjektets forskningsdesign – spørreskjemaer til elever om deres oppfatninger om lærerens undervisning, systematiske klasseromsobservasjoner, og målt fremgang på nasjonale prøver i lesing og regning. Verdien av å kombinere nettopp disse tre datakildene vil også bli diskutert. Avslutningsvis deler vi noen av våre tidlige forskningsfunn.Nøkkelord: undervisningskvalitet; klasseromspraksis; video studier; matematikk; norskfaget PubDate: 2017-10-03 Issue No:Vol. 11, No. 3 (2017)
Authors:Rita Elisabeth Hvistendahl, Glenn Ole Hellekjær, Jon Magne Vestøl Abstract: Acta Didactica Norge ble etablert som fritt tilgjengelig tidsskrift for fagdidaktikk og lærerutdanning på nivå 1 i 2007 etter initiativ fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Det var det første norske tidsskriftet som tok i bruk tidsskrifts- og publiseringssystemet Open Journal Systems. I denne artikkelen trekkes det opp noen linjer i tidsskriftets tiårige historie fra etableringen i 2007 gjennom tre faser: oppstart, konsolidering og ekspansjon. Tidsskriftet er i dag et tidsskrift på publiseringstjenesten FRITT – frie tidsskrifter fra UiO. Det tar verken abonnements- eller publiseringsavgift. Tidsskriftet har hatt en kraftig vekst i antall artikler fra starten til i dag, og et høyt antall nedlastinger tyder på at det når ut til en stor leserskare. Acta Didactica Norge 2007 - 2017 In 2007 Acta Didactica Norge, an open-access, level 1 journal for subject didactics and teacher education, was established at the initiative of the Department of Teacher Education and School Research, the University of Oslo. It was the first Norwegian journal to use the Open Journal Systems for online journals. This article provides an overview of the first ten years, through the start-up, consolidation, and expansion phases. Today Acta Didactica Norge is one of Oslo University’s FRITT journals, which does not require subscription or publication fees. FRITT is an Open Access journal publishing service hosted by the University Library. During the last ten years the journal has had a dramatic increase in submitted and published articles and a high number of downloads give evidence of a wide readership. PubDate: 2017-09-28 Issue No:Vol. 11, No. 3 (2017)
Authors:Jens Dolin, Jan Alexis Nielsen Abstract: Artiklen skitserer kort de sidste 40-50 års udvikling i naturfagene op til det nuværende fokus på undersøgelsesbaseret undervisning og udvikling af kompetencer. Den påpeger hvorledes mange traditionelle evalueringsformer, især brugt ved eksamen, ikke er i stand til at indfange de ønskede kompetencer, hvorfor de har svært ved at slå igennem i den daglige undervisning. Med udgangspunkt i en model af sammenhængene mellem formativ og summativ brug af evaluering argumenteres for nødvendigheden af større alignment mellem naturfagenes formål, pædagogik og evalueringsformer. Artiklen giver eksempler fra en række danske og internationale forskningsprojekter på udvikling og implementering af evalueringsformer, der kan indfange de nye læringsmål og som brugt formativt kan fremme deres læring. Den viser hvilke muligheder og udfordringer de rummer for lærere, og hvorledes en meget struktureret brug af evalueringer kan risikere at elevmotivationen forskydes fra en mestringsorientering hen mod en præstationsorientering. Afslutningsvis bliver der peget på forskellige måder til at håndtere modsætningerne mellem en formativ og en summativ brug af evalueringer. Dels gennem tiltag, der mindsker karakterpresset i skolen, og dels gennem udvikling af nye eksamensformer, der er i bedre overensstemmelse med en kompetenceorienteret undervisning.Nøgleord: kompetencer, evaluering, naturfag, motivation, karakterer Assessment of science competences The article briefly outlines the past 40-50 years of development in science education up to the current focus on inquiry-based teaching and competence development. It points out how many traditional forms of assessment, especially used for examinations, are unable to capture the desired competences, which makes them difficult to realize in daily teaching. Based on a model of the relationships between formative and summative use of assessment, it is argued for the need for greater alignment between the goals in science subjects, teaching and assessment. The article provides examples from a number of Danish and international research projects on the development and implementation of assessment methods that can capture the new learning objectives and which used formatively can promote their learning. It demonstrates what opportunities and challenges they have for teachers, and how a highly structured use of assessment may risk shifting student motivation from a mastering orientation towards a performance orientation. In conclusion, different ways are identified to deal with the contradiction between a formative and a summative use of assessment. Partly through actions that reduce the level of pressure in school for high marks, and partly through the development of new forms of assessment that are in better accordance with a competence-oriented education.Keywords: competences, assessment, science education, motivation, grading PubDate: 2017-09-28 Issue No:Vol. 11, No. 3 (2017)
Authors:Kjetil Børhaug Abstract: I norsk samanheng har prioriteringa av den demokratiske medborgaropp-sedinga i skulen gradvis blitt sterkare. I 2015 kom Ludvigsenutvalet med sin sluttrapport, Fremtidens skole (NOU, 2015: 8), og året etter Melding til Stortinget 28, Fag – Fordypning – Forståelse (Kunnskapsdepartementet, 2016). Begge signaliserer at demokrati og medborgarskap skal vera eit prioritert, tverrfagleg område. Desse endringsforslaga reiser spørsmålet om kva for demokratisk oppseding vi i norsk skule er på veg mot. Demokratisk danning er ikkje ein eintydig storleik. Demokratisk deltaking vil ta ulike former i ulike institusjonelle kontekstar, og det er derfor eit viktig spørsmål kva arenaer for deltaking medborgaroppsedinga skal peika på. Viktige spørsmål er også om deltakinga skal vera kritisk orientert, eller om den skal avgrensa seg til effektiv problemløysing innanfor kjende rammer. Er deltaking forstått som individuell åtferd eller krev det sosiale og politiske rørsler' Denne artikkelen vil, med utgangspunkt i ein statsvitskapleg tradisjon, gjera greie for slike ulike forståingar av kva for deltaking som er mogeleg kor, og drøfta endringsforslaga i denne samanhengen. Artikkelen konkluderer med at endringsforslaga peikar i retning av ei avpolitisert og individualisert politisk oppseding.Nøkkelord: politisk sosialisering, demokratipolitikk, samfunnsfagdidaktikk, medborgaroppseding A changed citizenship education' Democratic citizenship education has become an even more important policy objective for Norwegian compulsory education. A recent expert commission (NOU, 2015: 8) and a governmental white paper (Kunnskapsdepartementet, 2016) discuss how democratic citizenship education can be strengthened. Do these proposals represent a change in Norwegian democratic citizenship education' Of particular importance is what kind of democracy the proposals favour. What participatory arrangements and institutions should students be introduced to' Will a critical perspective be encouraged' Is participation something invididual or is it a collective' This article discusses the proposals in relation to these questions and concludes that Norway seems to be headed towards an individualised, de-politicised citizenship education.Keywords: political socialisation, democratic governance, social studies didactics, citizenship education PubDate: 2017-09-28 Issue No:Vol. 11, No. 3 (2017)
Authors:Erik Knain, Tobias Fredlund, Anniken Furberg, Ketil Mathiassen, Kari Beate Remmen, Marianne Ødegaard Abstract: Being able to engage with science representations, such as graphs, drawings, animations, gestures and written and verbal texts lies at the heart of scientific literacy. This article introduces the design-based research project Representations and Participation in School Science (REDE), which aims to investigate new aspects of how representations create learning and teaching opportunities in school science in lower and secondary school. It does so by scrutinising the role of representations in three areas of science education: the learning of science content, socio-scientific issues (SSI) and the nature of science. Central to the REDE project is the development of teaching designs whereby students’ and teachers’ engagement with various forms of representations are at the core of learning activities. The teaching designs are developed by teachers together with the researchers in REDE and are tested by the teachers and their students at three partner schools. In this article, we outline the theoretical framework of the project, which is based on scientific literacy and the notion of a ‘third space’. We also introduce the design principles that inform the development of the teaching designs, as well as the two main analytical approaches that we use to analyse students’ and teachers’ engagement with science representations: multimodal analysis and interaction analysis. Finally, we illustrate the potential of the theoretical framework, the design principles and the multimodal analysis in contributing to the investigations in REDE. We do so by presenting and discussing analyses of three empirical cases from classrooms where students worked with teaching designs that focus on representations.Keywords: scientific literacy, representations, classroom research Læring i naturfag gjennom fokus på representasjoner: teoretisk rammeverk og analytiske tilnærmingerSammendrag “Scientific literacy” og naturfaglig allmenndannelse innebærer å mestre bruk av ulike representasjoner som grafer, tegninger, animasjoner og skrift. Artikkelen introduserer forsknings – og utviklingsprosjektet Representasjon og deltakelse i naturfag (REDE), som har som mål å undersøke og utvikle nye praksiser med fokus på bruk av representasjoner på ungdoms- og videregående trinn i norsk skole. REDE skal utvikle kunnskap og undervisningsressurser innen tre områder: begrepslæring, læring gjennom arbeid med sosiovitenskapelige spørsmål (SSI) og læring om naturvitenskapens egenart. Den design-baserte forskningen i REDE skal støtte utviklingen av aktiviteter som har fokus på representasjoner. Undervisningsoppleggene er utviklet i samarbeid mellom forskere og lærere, og prøves ut på tre partnerskoler. I denne artikkelen beskrives det teoretiske rammeverket i prosjektet, hvor begrepene scientific literacy og det “tredje rom” står sentralt. Videre introduseres designprinsippene som ligger til grunn for utviklingen av undervisningsoppleggene, etterfulgt av en beskrivelse av to sentrale analytiske tilnærminger i REDE: multimodal analyse og interaksjonsanalyse. Avslutningsvis illustreres mulighetene som ligger i rammeverket ved hjelp av empiriske eksempler hentet fra tre klasseromssituasjoner der ulike undervisningsdesign ble implementert av lærere og elever.Nøkkelord: naturfaglig literacy, representasjoner, klasseromsforskning. PubDate: 2017-09-28 Issue No:Vol. 11, No. 3 (2017)
Authors:Ingrid Lund, Anne Helgeland, Velibor Bobo Kovac Abstract: Helse og utdanning er flettet sammen. God helse fremmer læring og utvikling, og utdanning er viktig for fremtidsutsikter, sosial posisjon og helse som voksen. For at barn og unge skal erfare skolekonteksten som en helsefremmende kontekst, er det avgjørende at læringsmiljøet er inkluderende. Mobbing er en av de sterkeste indikatorene på manglende inkludering. Artikkelens hensikt er tredelt: 1) Rette et kritisk søkelys mot den etablerte forståelsen av mobbing, der aggresjon, intensjonalitet, tid og makt er sentrale faktorer, 2) løfte frem nyere perspektiver, med vekt på mobbing som sammensatte sosiale prosesser, der voksne er de ansvarlige og betydningen av å høre til og medvirke i et fellesskap er det sentrale, 3) beskrive de praktiske implikasjoner som denne forståelsen av mobbing kan føre til i skolen, sett i et folkehelseperspektiv.Nøkkelord: inkluderende læringsmiljø, mobbing, skolekultur, ledelse. The work fighting bullying from a public health perspective Health and education are intertwined in the sense that good health promotes learning and development, whilst education is also important for future prospects, social position, and health in adulthood. In order that children and young people perceive their school context as health promoting, it is crucial that the learning environment is inclusive. Bullying is one of the strongest possible indicators that there is a lack of inclusion. This article’s purpose has three aspects: 1) Directing a critical focus towards the established understanding of bullying, in which aggression, intentionality, time, and power are central factors, and where the point of departure is that this understanding can hinder the mastery of life, 2) Highlighting recent perspectives with an emphasis on bullying as complex social processes where the adults are responsible and the significance of listening to – and taking part in – fellowship is central, and 3) Describing the practical implications which this understanding of bullying might lead to in schools from a public health perspective.Key words: inclusive learning environment; bullying; school culture; leadership. PubDate: 2017-09-27 Issue No:Vol. 11, No. 3 (2017)
Authors:Gudrun Erickson, Heini-Marja Pakula Abstract: Den gemensamma europeiska referensramen för språk har sedan den gavs ut av Europarådet år 2001 fått allt större inflytande vad gäller språkutbildning och bedömning, främst i Europa men även i andra delar av världen. I artikeln behandlas referensramen som sådan, liksom den europeiska språkportfolio som kan ses som en didaktisk operationalisering av dokumentet. Efter inledande bakgrundsinformation, som även innehåller ett avsnitt kring diskussioner och dilemman runt referensramen, fokuseras situationen i de nordiska länderna utifrån de tre aspekter som nämns i dokumentets titel, nämligen lärande, undervisning och bedömning. Frågor om mottagande, användning och effekter behandlas från ett såväl deskriptivt som problematiserande perspektiv, baserat på skrivna källor samt upplysningar från informanter i de nordiska länderna. I texten berörs vidare aktuell utveckling och diskussion kring referensramen.Nyckelord: gemensam europeisk referensram för språk; lärande, undervisning och bedömning; europeisk språkportfolio; de nordiska länderna Common European Framework of Reference for Languages: Learning, teaching, assessment - a nordic perspective
Since its publication by the Council of Europe in 2001, the Common European Framework of Reference for Languages (CEFR) has gained increasing influence, mainly in Europe but also in other parts of the world. In the current article, the Framework of Reference is focused upon, as is the European Language Portfolio that can be seen as an educational operationalization of the document. After some initial background information, including a section on discussions and dilemmas related to the CEFR, the situation in the Nordic countries is focused upon, based on the three aspects mentioned in the title of the document, namely learning, teaching and assessment. Issues related to reception, use and effects are treated from a descriptive as well as a problematizing perspective, based on written sources and reports from informants in the different countries. Further, current developments and discussion related to the CEFR are touched upon. Keywords: Common European Framework of Reference; learning, teaching and assessment; European Language Portfolio; Nordic countries PubDate: 2017-09-22 Issue No:Vol. 11, No. 3 (2017)
Authors:Astrid Tonette Sinnes, Ingerid Solrunsdatter Straume Abstract: I den norske stortingsmeldingen «Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet» er «bærekraftig utvikling» ett av tre tverrfaglige temaer som skal gi retning til fornyelse av skolefagene. Sammenlignet med resten av Skandinavia har bærekraftig utvikling så langt hatt en mindre forpliktende stilling i norsk skole. Bakgrunnen for dette er sammensatt, og skyldes forhold både i og utenfor skolen. Spørsmålet som diskuteres her, er hvordan den nye satsningen på utdanning for bærekraftig utvikling kan gi temaet en mer aktiv rolle i framtidens norske skole enn det vi har sett til nå. I den sammenheng ser vi spesielt på spenninger implisitt i begrepet bærekraftig utvikling, forholdet mellom dybdelæring og tverrfaglighet, samt betydningen av handlinger og erfaringer som fremmer en bærekraftig utvikling. Konklusjonen er at det er tvilsomt om fokusering på «big ideas» og kjerneelementer i fagene (stortingsmeldingens anbefalinger) i seg selv vil lede til den tverrfaglige, systemiske forståelsen og kompetansen som er nødvendig for å leve bærekraftige liv i framtidens samfunn. Som alternativ tilnærming foreslår vi å ta utgangspunkt i tidens store spørsmål: det vi lurer på i dag.Nøkkelord: utdanning for bærekraftig utvikling, dybdelæring, tverrfaglighet, læreplaner, Norge Sustainable development, interdisciplinarity and deep learning: from big ideas to big questions The Norwegian White Paper “Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet” [Subjects – Immersion – Understanding. A Renewal of the Knowledge Promotion] states that sustainable development is to be one of three interdisciplinary themes that should guide and inform the renewal of subjects in Norwegian K12 education. Compared to the rest of Scandinavia, education for sustainable development, ESD, has so far been relatively weakly implemented in the Norwegian school system. This is due to complex relations both in and outside of schools. The question discussed in this paper is whether the new initiative for sustainability promises a more effective implementation in the Norwegian “school of the future” than we have seen so far. We elucidate tensions implicit in the concept of sustainable development, the relationship between deep learning and interdisciplinarity, and the significance of actions and experiences that foster sustainable development. Our conclusion is that it is doubtful whether focusing on “big ideas” and core elements in the school subjects (as recommended in the White Paper), in itself will lead to the cross-disciplinary, systemic outlook and competency needed to lead sustainable lives in the future. As an alternative approach, we recommend starting with the big questions of our time: issues we wonder about today.Keywords: education for sustainability, deep learning, interdisciplinarity, national curricula, Norway PubDate: 2017-09-22 Issue No:Vol. 11, No. 3 (2017)
Authors:Sigrid Blömeke, Jessica Hoth, Gabriele Kaiser Abstract: I denne longitudinelle studien ble 131 grunnskolelærere (1. til 4. trinn) fulgt opp fra det siste året i lærerutdanningen og gjennom de fire første årene i lærerjobb. Lærerne tok standardiserte tester i matematikk (matematikkunnskap) og matematikkdidaktikk (matematikkdidaktisk kunnskap) ved slutten av lærerutdanningen i 2008 og en gang til etter fire års arbeid som lærer, i 2012. I tillegg tok de etter fire år i jobb en standardisert videobasert test som måler ferdigheter i å oppdage og tolke situasjoner som oppstår under matematikkundervisning i klasserommet, samt evne til å ta avgjørelser om handling når det gjelder disse situasjonene (matematikkrelaterte praksisferdigheter). De målte kunnskapene og ferdighetene ble deretter relatert til grunnskolelærernes utdanningsløp ved hjelp av strukturelle ligningsmodeller med manifeste variabler (path analysis). Som forventet fant vi sterke langtidseffekter. Lærernes gjennomsnittskarakter fra avsluttende skoleeksamen predikerte sterkt deres matematikkrelaterte kunnskapsnivå og deres praksisferdigheter 10 til 12 år senere (etter fire år i jobb). Enda sterkere relatert til kunnskapsnivået i matematikk og matematikkdidaktikk etter fire år i jobb var typen matematikk-kurs de hadde tatt på videregående skole (avansert kurs vs. basiskurs). Derimot hadde typen skolematematikk-kurs ingen signifikant effekt på lærernes praksisferdigheter. Kunnskap i matematikk og matematikkdidaktikk ved slutten av lærerutdanningen korrelerte også signifikant med lærernes kunnskap fire år senere, mens effektene på praksisferdigheter var ubetydelig. Gjennomsnittskarakteren på den avsluttende brede lærerutdanningseksamenen hadde ingen signifikant effekt på lærernes matematikkrelaterte kunnskap eller ferdigheter. Alle langsiktige effekter av skolegang ble mediert gjennom lærerutdanningen. Når det gjelder videre forskning er en viktig konklusjon at det må undersøkes nøyere hva som påvirker praksisferdigheter. I tillegg er utvalgskriterier ved starten av lærerutdanningen et stikkord som burde diskuteres; et annet stikkord er hvilke muligheter studenter har til å lære seg matematikk og matematikkdidaktikk under grunnskolelærerutdanningen.Nøkkelord: lærerkompetanse, longitudinell studie, grunnskolelærere, kompetanseutvikling, matematikkunnskap, lærerutdanning Long-term effects of schooling and teacher education on primary teachers’ mathematics-related competence development 131 primary teachers (grades 1 to 4) were followed during the transition from teacher education to the teaching profession in a four-year longitudinal study. The teachers took standardized tests of their mathematics content knowledge (MCK) and their mathematics pedagogical content knowledge (MPCK) in their last year of teacher education and after four years on the job. In addition, they took a standardized test based on video-vignettes to examine the perception, interpretation and decision-making skills needed in the teaching of mathematics (M_PID). Path analysis was applied to regress these outcomes on teachers’ schooling and teacher education. As hypothesized, strong long-term effects were found. Teachers’ grade-point average from upper secondary school predicted significantly MCK, MPCK and M_PID 12 years later (after four years on the job). The type of course in school mathematics taken in upper secondary school predicted MCK and MPCK even more strongly, but not M_PID. MCK and MPCK at the end of teacher education predicted significantly MCK and MPCK four years later but only marginally M_PID. The grade-point average from teacher education did not predict any of the outcomes. All long-term effects of schooling were mediated through teacher education. With regard to research tasks resulting from this study, it seems to be important to examine predictors of M_PID in more detail. With regard to policy conclusions, the results suggest the need to discuss selection criteria at the beginning of teacher education, and opportunities to learn mathematics and mathematics education during primary teacher education.Keywords: teacher competence, longitudinal study, primary school teachers, competence development, mathematics knowledge, teacher education PubDate: 2017-09-22 Issue No:Vol. 11, No. 3 (2017)
Open Access journal
[11 journals]
