Authors:Harald Eriksen Abstract: Vurdering for læring (VfL) er et stadig voksende forskningsfelt, og det har hatt betydelig innflytelse på norsk utdanningspolitikk gjennom både lovendringer og større satsinger der det er investert mye i undervisningsressurser, etterutdanning av lærere og lokalt forankrete utviklingsprosjekter. Det er imidlertid lite forskning på hvordan denne satsingen manifesterer seg i praksis, og spesielt med hensyn til VfL i norskfaget. I denne artikkelen presenteres resultater av en undersøkelse av seks norsklæreres skriftlige tilbakemeldinger til egne elever på 171 skriftlige heldagsprøver i norsk, gitt tilbake til elevene med cirka ni uker igjen av skoleåret. Tilbakemeldingene er kvalitativt analysert og kategorisert i en eksplorerende studie. Funnene indikerer at lærerne langt på vei gir elevene tilbakemeldinger som er i tråd med anbefalingene fra sentral VfL-forskning om hva som kjennetegner formative tilbakemeldinger, men at det samtidig er betydelig variasjon.Nøkkelord: vrdering for læring, vurdering av læring, skriftlig norsk, lærers tilbakemelding, formativ vurdering, skriveopplæring Assessment for learning (AfL), known from extensive international research has made a considerable impact on Norwegian educational policy, including changes in assessment regulations. This has been accompanied by excessive amount of resources invested in training teachers, schools staff, development of materials, and alike. However, there is little research investigating to what extent and in what ways these efforts have manifested themselves in Norwegian language arts. This article reports on teachers’ written response to students’ assignments in a high-stakes writing test shortly before an important national exam and at the end of their upper-secondary education. Six teachers from two schools and their six classes in general studies participated, and teachers’ comments on student texts (N = 171) were analyzed. Analyses were conducted qualitatively through categorization in an explorative study. Findings show that, with the exception of one, teachers to a fairly high degree give feedback in line with the recommendations from research on AfL and cover both language and content. However, there were differences observed in all aspects of feedback among individual teachers. Keywords: assessment for learning, assessment of learning, Norwegian language arts, teacher’s written feedback, formative assessment, writing instruction PubDate: 2017-03-22 Issue No:Vol. 11, No. 1 (2017)
Authors:Monica Reichenberg Abstract: De senaste åren har fler flyktingar än någonsin anlänt till Skandinavien. De flyktingar som kommit är inte någon homogen grupp. Medan en del av dem är högutbildade kan andra vara analfabeter. I Sverige erbjuds flyktingar kostnadsfri språkträning på särskilda program, Undervisning i svenska för invandrare. Det innebär en stor didaktisk och pedagogisk utmaning att anpassa undervisningens form och innehåll till denna heterogena grupp. Det övergripande syftet med denna studie är att undersöka relationen mellan humankapital (ålder, tid i Sverige, utbildning) och vuxna flyktingars attityder till innehåll i läroböcker samt deras möjligheter att påverka val av läroböcker. I studien ingår 186 vuxna personer som fått fylla i en enkät. Studien ger stöd åt humankapitalteorin, dvs. andelen utbildningsår har betydelse för elevernas attityder till (a) delaktighet vid val av läroböcker och (b) innehållet i läroböcker. Däremot har varken ålder eller tid i Sverige betydelse. Vidare fanns det en relation mellan socioekonomisk klass (om än osäker) på attityder till delaktighet, där en skillnad i medelvärden mellan elever med bakgrund i övre medelklassyrken skilde sig jämfört med elever med bakgrund i arbetarklassyrken. Resultaten har en tydlig didaktisk och pedagogisk signifikans. Teoretiskt bidrar resultaten till att bekräfta den växande forskningen om betydelsen av humankapitalfaktorer vid studiet av vuxna flyktingars lärande och integration.Nyckelord: immigration; attityder; delaktighet; läroböcker; humankapital, innehåll The Scandinavian countries currently face their largest ever influx of refugees. The immigration influx increases the need for immigrants to learn the host language to be able to participate in work life and become a citizen of the host country. The purpose of this study was to investigate how human capital (age, length of residence in Sweden, years of education) affects adult refugees’ attitudes to the contents of Swedish language textbooks and their possibilities to influence what textbooks might be used in their language training programme. Using survey data collected from 186 adult refugees, I conducted descriptive analysis, variance analysis and OLS-regressions. The study lends support to human capital theory. Years of education had a relationship with the refugees’ attitudes to possibilities for selecting textbooks based on their contents (i.e. “childish” or “boring”). Age at arrival, and length of stay of residence in Sweden had no relationship with the refugees’ attitudes. Theoretically, the results contribute to support the increasing research about the significance of human capital theory when studying refugees´ learning and integration. The results also have didactic and pedagogical implications as the study contributes to showing how education and socioeconomic class had relationship with students’ attitudes towards textbooks.Keywords: immigration; attitudes; participation; adult education; human capital; textbooks, content Artikkelen publiseres om kort tid PubDate: 2017-03-06 Issue No:Vol. 11, No. 1 (2017)
Authors:Anje Müller Gjesdal, Camilla Skalle, Liv Eide Abstract: Artikkelen tar opp fremmedspråkenes formidling av interkulturell kompetanse, og hvordan denne er knyttet til skolens samlede danningsprosjekt. Artikkel-forfatterne diskuterer hvordan migrantnarrativer kan brukes som inngangs-portal til utviklingen av interkulturell kompetanse, og hvordan disse narrativ-ene, gjennom å presentere det pedagogen Gerhard Neuner kaller universelle sosiokulturelle erfaringer, er egnet som materiale for perspektivforflytning og evnen til å se “den andre”, som er sentrale begrep innenfor det interkulturelle undervisningsparadigmet. Tidligere forskning har vist at fremmedspråkenes læremidler i begrenset grad benytter seg av det potensialet som ligger i arbeidet med interkulturell kompetanse knyttet til språkområdene. Artikkelforfatterne har derfor foretatt analyser av læreverktekster i fransk, spansk og italiensk, valgt ut på grunnlag av forståelsen av migrantnarrativer som særlig egnet for å jobbe med denne typen kompetanse. De undersøkte tekstene representerer ulike sider ved migrant¬narrativer (estetisk, kulturelt og historisk), men krever en grad av kontekstuali¬sering for å kunne fungere som døråpnere for interkulturell kompetanse.Nøkkelord: interkulturell kompetanse, universelle sosiokulturelle erfaringer, fremmedspråkundervisning, migrantnarrativer This article discusses the mediation of intercultural competence in foreign language teaching, and how it is connected to the school’s overall education project (‘danning’, ‘bildung’). We argue that migrant narratives are useful as a tool for developing intercultural competence, and examine how these narratives, by presenting what Gerhard Neuner terms universal sociocultural experiences, may contribute to new and revised perspectives, as well as a deeper under¬standing of ‘the other’, which are key terms in the intercultural pedagogy para¬digm. Previous research has shown that textbooks only to a limited extent apply the potential for working with intercultural competence in foreign language teaching. The article presents visual and textual analyses of texts presenting migrant narratives in textbooks of French, Italian and Spanish, that are currently used in the Norwegian education system. The analyzed texts demon-strate different aspects of migrant narratives (aesthetic, cultural and historical), but require contextualization in order to contribute to the development of inter¬cultural competence.Keywords: intercultural competence, universal sociocultural experiences, foreign language teaching, migrant narratives PubDate: 2017-02-14 Issue No:Vol. 11, No. 1 (2017)
Authors:Ann-Kristin Helland Gujord Abstract: I denne artikkelen utforskar eg utvalde tekstar frå Norsk andrespråkskorpus (ASK) som personlege narrativar. I norsk andrespråksforsking finst det knappast forsking på innlæraranes beskrivingar av sjølvopplevd språklæring, og ASK har så langt i all hovudsak vore nytta til å granska grammatiske og leksikalske trekk ved andrespråkstileigning. Analysen av 38 tekstar frå ASK viser at korpuset også kan nyttast til å granska sjølve innhaldet i tekstar der innlærarane skriv om språklæring basert på erfaring.Nøkkelord: andrespråkstileigning, vaksne innvandrarar, Norsk andrespråkskorpus (ASK), personlege narrativar. This article explores a sample of texts from a Norwegian learner corpus, ASK, as personal narratives. In Norwegian SLA, research on learners’ language learning experience has been scarce, and ASK has so far mainly been exploited as a source of insight into L2 learners grammatical and lexical development. The present analysis of 38 texts from ASK demonstrates, however, that the corpora may also be useful to content analyses of texts in which learners write about their own experiences.Key words: L2 learning, adult immigrants, Norwegian learner corpora (ASK), personal narratives. Artikkelen publiseres om kort tid PubDate: 2017-02-14 Issue No:Vol. 11, No. 1 (2017)
Authors:Martin Kristiansson Abstract: I artikeln diskuteras en lärarstudie om vad som utmärker samhällskunskaps-ämnet på svenskt mellanstadium. Det sker mot bakgrund av en skandinavisk ämnesdidaktisk diskussion om ämnets tydlighet med fokus riktad mot svenska förhållanden. Här har ämnet beskrivits som otydligt i läroplans- och läroboks-forskning medan det framträder som mer tydligt i lärarforskning. Denna lärarforskning har dock oftast studerat grundskolans högstadium och gymnasium. Studier på mellanstadiet saknas och min studie visar, till skillnad från dessa studier, att ämnet är otydligt när lärarna talar om det. Det är ett stadie som också skiljer sig från högstadiets och gymnasiets ämnescentrerade ämneslärarkultur genom att det är mer elevcentrerat och klasslärarbundet med högre grad av ämnesintegration. Artikeln fokuserar därför samhällskunskapsämnets relationer till övriga samhällsorienterande (SO) ämnen – geografi, historia och religionskunskap – och vad det innebär för ämnets otydlighet. Genom intervjuer med lärare om deras SO-undervisning och samhällskunskapsämnets del i den, illustrerat med hjälp av begreppen ”ämnesmarkörer”, ”ämnesväxlingar” och ”ämnesöverlappningar”, framträder ämnet som underordnat och undanskymt i relation till särskilt geografi och historia. De har en dominerande position inom gruppen och bidrar till att samhällskunskapsämnet förblir otydligt. I artikelns konklusion och diskussion argumenteras för betydelsen av en rekonstruktion av relationerna inom gruppen, inte endast för att göra samhällskunskapsämnet tydligare, utan för att också övriga ämnen skall ge ett starkare bidrag till elevers lärande om samhället och dess frågor både som enskilda ämnen och tillsammans.Nyckelord: samhällskunskap, samhällsorienterande ämnen, ämnesmarkörer, ämnesväxlingar, ämnesöverlappningar This article reports on a practice-related study of the characteristic features of the civics subject in Swedish upper primary education. The discussion takes place against the background of a Scandinavian subject-specific pedagogical debate on the lack of clarity in the civics subject in relation to the other social studies subjects. In Sweden, curriculum and textbook research has pointed out that civics seems to have a vague and unspecified role in primary education, while it seems to have a more prominent role in practice-related research. However, the latter research has often focused on lower and upper secondary education, and so far there have been no studies of the role of civics in primary education. In contrast to the studies of civics in secondary education, my study shows that civics in primary education emerges as very obscure in teachers’ talk about it. At this stage of education, civics is not as subject-centred as it is in the subject-teaching culture of secondary education, but rather a pupil-centred subject with a high degree of integration with other subjects. The article has a focus on civics in relation to the other social studies subjects (SO), namely geography, history and religious studies, and on how the interrelations affect the perception of civics. The study is based on interviews with teachers on their SO teaching and the role of civics with the help of the concepts of ”subject marker”, ”subject-switching”, and ”subject-overlapping”. The result of the analysis is that civics emerges as a subordinated and inconspicuous subject in relation to geography and history, in particular. These two subjects have a dominant position in the subject cluster and contribute to relegating civics to a vague and unclear backseat. In conclusion, the article argues for the need of reconstructing the interrelations in the subject cluster, not only for the sake of clarifying the role and content of civics, but also to ensure that the other subjects can also contribute more to pupils’ learning about community and citizenship issues, as separate subjects and together.Keywords: civics, social studies subjects, subjects, subject marker, subject-switching, subject-overlapping PubDate: 2017-02-14 Issue No:Vol. 11, No. 1 (2017)
Authors:Pål Lagestad Abstract: Forskning peker på at kroppsøvingsfaget i den norske skolen synes å være en arena som flere gutter enn jenter finner attraktiv. Vi vet imidlertid lite om hvor-dan dette gir seg utslag i karakteren i kroppsøving. Ved hjelp av data ved-rørende alle de 6928 elevene som var registrert med kroppsøving i den videre-gående skolen i Nordland skoleåret 2010/11, ser denne studien nærmere på hvordan kroppsøvingskarakteren varierer i forhold til kjønn, og hvor ulike studieretninger og kjønnssammensetninger blir trukket inn i analysene. Resul-tatene viser at guttene fikk signifikant bedre karakterer i kroppsøving enn jentene, noe som gir utslag i at gutter i større grad enn jenter fikk toppkarak-teren 6, men også nest beste karakter 5. Flere jenter enn gutter fikk karakteren 3. Det er påfallende hvordan dette mønsteret viste seg å være stabilt, uavhengig av studieretning og kjønnssammensetning, noe som indikerer at denne vurder¬ingspraksisen ikke er tilfeldig. På bakgrunn av funnene og tidligere forskning blir det stilt spørsmål ved om gutters fysiske overlegenhet gis et fortrinn i karak¬tersettingen, ved at flere gutter enn jenter får toppkarakterene. Det blir videre argumentert for at funnene også kan være et resultat av at jenter generelt opp¬lever mindre trivsel i kroppsøvingen, noe som kan gi seg utslag i mindre deltak¬else og innsats i kroppsøving. Mer forskning omkring kroppsøvingslæreres vur¬deringspraksis må utføres før en med sikkerhet kan forklare funnene i studien.Nøkkelord: kroppsøving, karakter, kjønn, vurdering Research indicates that physical education is more attractive to boys than girls. However, we do not know much about how this may affect grades given in physical education among girls and boys. Using data from all the 6928 students who took physical education in high schools in Nordland county in the school year 2010/2011, the study seeks to investigate how gender affects the grades in physical education among girls and boys, adjusted for type of classes and classes with more than 80 percent boys or girls. The results show that boys get significantly better marks than girls in physical education, and that more boys than girls are getting the best mark 6, and also the second best mark 5. On the other hand, more girls than boys are getting the mark 3. These patterns appear in every type of class, independent of study programme and gender composition. It is argued that boys have better physiological conditions than girls, which may contribute to explaining a higher level of marks 5 and 6. Another possible explanation is that research has shown that girls experience less well-being in physical education, and that this may contribute to less effort during physical education. More research is needed to clarify the findings in the study.Keywords: physical education, mark, gender, assessment PubDate: 2017-02-14 Issue No:Vol. 11, No. 1 (2017)
Authors:Lisbeth Elvebakk, Evy Jøsok Abstract: Temaet for denne artikkelen er skriveopplæring i videregående skole. Artikkelen studerer en intervensjon med eksplisitt skriveopplæring og innføring av skrive¬ramme. Intensjonen har vært å se hvordan lærere kan samarbeide om skrive¬opplæringen på tvers av fag, og hvordan femavsnittsmetoden fungerer som redskap og strategi i opplæringen. Vi har primært vært interesserte i elevenes tanker om skriveopplæring og egen skrivekompetanse, og dette ser vi i sammen¬heng med hvordan faglærerne opplever å samarbeide på tvers av fagene. Data¬materialet vårt er observasjoner og spørreundersøkelser i etterkant av inter¬vensjonen. Analysen viser i hovedsak at elevene opplever at de har hatt nytte av femavsnittsmetoden, og at de ser stor verdi i at lærerne i ulike fag bruker en noenlunde lik tilnærming til skrivingen. Det kommer også fram at elevene finner det utfordrende å skrive gode fagtekster. Svarene fra lærerne peker i samme retning. Lærerne oppfatter at felles satsing på skriving er nyttig, og de fram¬hever verdien av lærersamarbeidet på tvers av fagene. Et interessant funn er at arbeidet med skriverammer har satt i gang betydningsfulle samtaler rundt skriving og tekstkompetanse både i kollegiet og i klasserommene.Nøkkelord: skolebasert arbeid med skriving, eksplisitt skriveopplæring, skrive-rammer, femavsnittsmetoden The subject of this article is discursive writing. The article studies an inter-vention focusing on explicit teaching and implementation of writing frames in upper secondary school. The aim is to investigate the students’ perspectives regarding the teaching and their evaluation of writing competencies. These results are analysed in connection with the teachers’ experiences from teacher learning groups across disciplines. Our data are based on observations and surveys from both students and teachers. The results show that in general, the students have benefited from explicit teaching and a common approach across the disciplines. However, they also report on the difficulties regarding dis-cursive writing. The results for the teachers are similar. In addition, they report that teachers’ learning communities are valuable. The most interesting finding of this study was that the explicit teaching initiated meaningful discussion concerning learning and student writing.Keywords: teacher learning communities, explicit teaching, writing frames, five paragraph essays PubDate: 2017-02-14 Issue No:Vol. 11, No. 1 (2017)
Authors:Marianne Leikvoll Eide, May-Britt Revheim Brekke, Asle Holthe Abstract: I denne artikkelen rettes søkelyset på praksissamtalen som gjennomføres når lærerstudenter er i praksis. Studentgruppen møter praksislærer på praksisskolen og faglærer fra høgskolen etter en gjennomført planlagt undervisnings-økt. En av intensjonene i en integrert lærerutdanning er å utvikle lærerprofesjonalitet ved å koble praksis og teori. Gjennom fokusgruppeintervju med to studentgrupper undersøkte vi problemstillingen: Hvordan opplever og forstår lærerstudentene praksissamtalens hensikt, innhold og kontekst? Teoretisk utgangspunkt for analysen var ulike tilnærminger til profesjoners kunnskapsgrunnlag, og litteratur om relasjonsaspektet i faglige dialoger. Studentenes sterke vektlegging av relasjonelle og emosjonelle aspekter ved praksissamtalens kontekst, og deres manglende forståelse av teoriens plass i samtalen, var iøynefallende i dette datamaterialet. Deres forståelse av praksis og teori som to atskilte verdener, bekreftet tidligere undersøkelser. Resultatene viser at utfordringer og støtte må balanseres i den faglige praksissamtalen, slik at det relasjonelle aspektet bidrar til å fremme, ikke hemme, faglige utfordringer i samtalen. Med utgangspunkt i resultatene, drøftes studentenes behov for trygghet og trivsel, og deres sårbarhet i veiledningssamtaler, opp mot behovet for utvikling av lærerprofesjonalitet gjennom profesjonens allsidige kunnskapsgrunnlag opp. Artikkelen argumenterer for at det å utfordre er en form for støtte, og at ulike kunnskapsformer bør praktiseres i en dialogisk praksissamtale for at studentene skal oppleve helhet og sammenheng i lærerutdanningen.Nøkkelord: praksissamtale - lærerutdanning - lærerprofesjonalitet - teori/praksis - kunnskapsformer - dialog This article focuses on the student-supervisor conversations that take place when student teachers are out in practice. Following planned teaching sessions at their practice schools, student groups meet with their practice-training supervisors and subject teachers from the college. This helps to fulfil one of the aims of an integrated teacher education programme, which is to develop teacher professionalism by connecting practice and theory. Based on focus-group interviews with two student groups, we investigated the question: How do student teachers experience and perceive the purpose of the student-supervisor conversations in practice – the content and context? The theoretical basis for the analysis was various approaches to the knowledge basis of professions, and literature about issues of relations in subject-based conversations. A striking feature of the material was the great stress the students placed on the relational and emotional aspects of the student-supervisor conversations, and their lack of understanding of the role of theory in the conversation. Their perception of practice and theory as two distinct worlds confirms earlier research findings. The results reveal that there must be a balance between challenges and support in the subject-related conversations, so that the relational aspect can help to promote rather than hinder discussions of subject-related challenges. Based on the results, the discussion highlights the students’ need for security and well-being, and their vulnerability in the supervision conversations, juxtaposed to the need to develop teacher professionalism founded on the profession’s comprehensive knowledge base. This article argues that challenging is a kind of support, and that both practical and theoretical forms of knowledge are important if students are to experience the totality and connections within teacher education in a dialogical student-supervisor conversation.Keywords: student-supervisor conversation - teacher education - teacher professionalism – theory/practice - forms of knowledge - dialogue Artikkelen publiseres om kort tid PubDate: 2017-02-14 Issue No:Vol. 11, No. 1 (2017)
Open Access journal
[6 journals]
