Authors:Ann Sylvi Larsen, Marit O. Brujordet, Ingunn Ofte, Anne Charlotte Torvatn Abstract: Temaet for denne artikkelen er skriveopplæring i grunnskolens barnetrinn. Artikkelen studerer en skriveprosess over to uker i sjangeren argumenterende tekst i en tredjeklasse hvor læreren kurses i den australske sjanger pedagogikken. Klassen har en stor andel av minoritetsspråklige elever og elever fra områder med sosioøkonomiske utfordringer. Intensjonen har vært å studere hvordan sjangerpedagogikkens skriveundervisning i fire faser gir unge elever et redskap for å skrive argumenterende tekster, og om sjangerskolens pedagogikk fører til utjevning mellom sterke og svake elever. Datamaterialet vårt er observasjoner av undervisning, lærerens modelltekst, klassens fellestekst, individuelle tekster, samt semistrukturert intervju med lærer. Fire elevtekster fra høytpresterende og lavtpresterende elever blir analysert. Analysen viser at elevene får godt utbytte av den systematiske undervisningen som sjangerpedagogikken tilbyr, og at det blir mindre forskjeller mellom elever som karakteriseres som høyt- eller lavtpresterende. Funnet samsvarer med andre internasjonale studier. Et interessant funn i denne studien er at selv om elevene bruker skriverammer og modelltekster, er hovedvekten av tekstene originale og selvstendige.Nøkkelord: sjangerpedagogikk, eksplisitt skriveundervisning, den australske sjangerskolen, Sydneyskolen, minoritetspedagogikk, argumenterende tekst, skriverammer, modelltekster Working with argumentative texts in 3rd grade. A partial study from the project Introducing genre pedagogy in three schools in Trondheim The topic of this article is writing development among primary school pupils through the use of the genre pedagogy approach developed by the Sydney School, Australia. The study presented here followed a third-grade class over two weeks, in which the class worked with the genre argumentative text. The teacher also received training in the use of genre pedagogy in writing instruction. Many of the pupils are of minority background, and many are from areas with socio-economic challenges. The purpose of the study was twofold: First of all, it intended to investigate how the four stages of genre pedagogy writing instruction provide pupils with a tool for writing argumentative texts, and secondly, whether using genre pedagogy contributes to minimizing the gap in writing competence between strong and weak pupils. Our data material comprise class observation notes, the teacher’s model text, the target text and the students’ individual texts, as well as semi-structured interviews with the teacher. Four texts written by high-performing and low-performing pupils are analyzed. The analysis reveals that the pupils benefit from the systematic writing instruction that the genre pedagogy approach provides, and that the gap in writing competence between high-performing and low-performing pupils becomes smaller. These findings reflect other international studies in the field. One interesting finding in this study is that even if the pupils use writing frames and model texts, the majority of their texts reveal authenticity and independence on the pupil writer’s part.Keywords: genre pedagogy, explicit writing instruction, the Australian school of genre pedagogy, the Sydney School, multicultural pedagogy, argumentative text, writing frames, target texts PubDate: 2018-06-05 Issue No:Vol. 12, No. 1 (2018)
Authors:Hege Hermansen, Marte Lorentzen, Sølvi Mausethagen, Tatjana Zlatanovic Abstract: Den norske lærerrollen har blitt påvirket av en rekke utviklingstrekk siden årtusenskiftet. I denne artikkelen undersøker vi hva som kjennetegner forskning på lærerrollen publisert siden innføringen av Kunnskapsløftet. Vi beskriver tematiske, metodiske og analytiske egenskaper ved forskningsfeltet, basert på en systematisk forskningskartlegging av tidsskriftsartikler publisert mellom 2007 og 2016 med norske lærere, lærerstudenter og lærerutdannere som informanter. Et hovedfunn er at forskningen i stor grad er orientert mot læreres praksis, mens andre aspekter av lærerrollen er mindre belyst. Avslutningsvis diskuterer vi implikasjoner for forholdet mellom forsknings- og praksisfeltet.Nøkkelord: forskningskartlegging, kunnskapsoppsummering, lærerrollen, lærer¬profesjonalitet What characterises research on teacher roles during the Knowledge Promotion' A systematic review of studies of Norwegian teachers, student teachers and teacher educators Norwegian teacher roles have been affected by a range of developments since the turn of the century. In this article, we examine the characteristics of research on teacher roles, published since the introduction of the Knowledge Promotion curriculum. We describe thematic, methodological and analytical characteristics of the research field, based on a systematic, configurative literature review of journal articles published between 2007 and 2016 that include Norwegian teachers, student teachers, and teacher educators as informants. A main finding is that the research literature is primarily oriented towards teachers' professional practice, whereas other aspects of teacher roles have received less attention. In conclusion, we discuss implications for the relationship between the field of research and the field of practice.Keywords: systematic review, literature review, teacher roles, teacher profes-sionalism PubDate: 2018-04-13 Issue No:Vol. 12, No. 1 (2018)
Authors:Christina Hedman, Ulrika Magnusson Abstract: I denna artikel urskiljer och diskuterar vi diskurser i vetenskapliga texter inom det akademiska fältet i Sverige om skolämnet svenska som andraspråk (härefter sva) efter dess införande 1995, utifrån begreppet likvärdighet. I studien analyseras vilka typer av argument som anförts, i vilken teoretisk och empirisk bas de kontextualiseras, och vilka antaganden om likvärdighet som de avspeglar. Två kolliderande diskurser identifieras där argumenten i den ena, sva-diskursen, främst sprungen ur fältet flerspråkighets- och andraspråksforskning, utgår från erkännandet av språkliga undervisningsbehov hos elever som lär på ett andraspråk som ett uttryck för likvärdighet (equality-as-equal-opportunity) och som motstånd mot ”olikhetsblindhet”. Sva mejslas i denna argumentation fram som del i en pluralistisk språkpolicy i vilken såväl ämnet sva som ämnet modersmål ingår. Kritik mot ämnets organisering återfinns inom diskursen samtidigt som behoven av andraspråksundervisning erkänns. I den kolliderande diskursen, som kretsar kring begreppet inkludering, beskrivs ämnet istället som uttryck för bristperspektiv på de elever som ämnet är avsett för, och särskiljande av elevgrupper ses som ett huvudproblem. Interdiskursiva relationer urskiljs i det att aspekter av inkluderingsdiskursen även finns inom sva-diskursen. De olika tolkningar av brist och språk som framkommer återspeglar hur diskurser konstruerar sina objekt, i detta fall innehåll i och syfte för sva (Foucault, 1972). Diskursernas anteciperande prägel indikerar en involvering av aktörer med hög grad av agentivitet, vilket reflekterar det akademiska fältets relativt stora inflytande på det politiska fältet avseende språkpluralistisk utbildningspolicy. Den empiriska forskning om sva-ämnets undervisningspraktik som till dels underbygger de identifierade diskurserna är dock påfallande begränsad.Nyckelord: svenska som andraspråk, diskurser, pedagogisk inkludering, likvärdighetSimilar or similar opportunities' Discourses on the school subject Swedish as a second language within the academic field in Sweden In this article, we take the concept of equality as the basis to discern and discuss discourses in scholarly texts within the Swedish academic field on the school subject Swedish as a second language (SSL) after its introduction in 1995. The study analyzes the types of arguments, their theoretical and empirical underpinnings, and the assumptions of equality reflected. Two colliding discourses are identified, of which the arguments of the SSL discourse, stemming from research on multilingualism and second language research, recognizes language educational needs in students’ learning in their second language as an expression of equality-as-equal-opportunity and resistance to “difference blindness”. In this line of argument, SSL is constructed as part of a pluralistic language policy comprising SSL and mother tongue education. However, the recognition of second language educational needs exists alongside criticism of the subject’s organization. The colliding discourse centers on inclusion, describes SSL as an expression of deficiency regarding the students, and considers the separation of students to be a key problem. As aspects of the inclusion discourse are also found in the SSL discourse, interdiscursive relations are discerned. The emerging interpretations of deficiency and language reflect how discourses construct their object (Foucault, 1972), in this case contents and aims of SSL. The anticipating characteristics of the discourses indicate an involvement of actors with a high degree of agency, reflecting the relatively high impact of the academic field on the political field in terms of multilingual education policy. Research on the SSL educational practices, partly underpinning the discourses, is however strikingly limited.Keywords: Swedish as a second language, discourses, pedagogical inclusion, equality PubDate: 2018-03-19 Issue No:Vol. 12, No. 1 (2018)
Authors:Margaretha Häggström, Anna Udén Abstract: Som en följd av breddad rekrytering till högre utbildning har antalet studenter i Sverige fördubblats under de senaste tjugo åren. Studenterna utgör i flera avseenden en mer heterogen grupp än tidigare. Det ställer nya krav på våra utbildningar och på oss som undervisar. I denna artikel presenteras en modell för hur teoretiska perspektiv från högskoleförlagd lärarutbildning kan förstås och länkas samman med det praktiska arbetet i skolverksamhet. Modellen diskuteras med utgångspunkt i scaffolding theory. I texten framhålls inkludering och hur vi praktiskt kan arbeta för att inkludera alla studenter. Utgångspunkten är de svårigheter att länka samman teori och praktik många lärarstudenter ger uttryck för, och hur vi kan stödja studenter i sin lärprocess. Modellens potential som medierande verktyg diskuteras. När studenter aktivt använder modellen får de möjlighet att kritisera modellen som sådan men också de teorier och undervisningsmetoder de möter i den högskoleförlagda såväl som verksamhets¬förlagda utbildningen. Därigenom kan studenter få en djupare förståelse för undervisningens komplexitet, vilket kan bidra till studentens utveckling av en egen professionell praxisteori baserad på vetenskaplig grund och beprövad erfarenhet.Nyckelord: breddad rekrytering, scaffolding, inkludering, praxisteori, undervis¬ningsmetoderPractice theory in the wake of widening participation: Using a scaffolding model as a support for understanding the link between theoretical perspectives and practical activities in teacher education As a result of widening participation in higher education, the number of students has doubled over the last twenty years in Sweden. Students are in many respects a more diverse group than in the past. Hence, new demands are being put on courses and lecturers. This article presents a model of how theoretical perspec¬tives learnt from teacher education can be understood and be linked with practical training in schools. The model is discussed on the basis of scaffolding theory. This text stresses the importance of inclusion in education and how we can work on a practical level to include all students. The starting point is the difficulties many students express regarding linking theory and practice, and how we can support students’ learning processes. Finally, we discuss the model’s potential as a mediating tool for students and as a planning tool for teacher trainers. The area of application for this model is professional training courses in general, and teacher education in particular. When students actively use the model, they are given the opportunity to question and critically examine the model as such but also the theories and methods they encounter during their training. Thus, a deeper understanding of the complexity of teaching and learning may occur. This in turn may help students to develop a practice theory based both on research and on proven experience.Keywords: widening participation, scaffolding, inclusion, practice theory, teaching methods PubDate: 2018-03-09 Issue No:Vol. 12, No. 1 (2018)
Authors:Anne Håland Abstract: Bruken av modelltekster er sterkt vektlagt i norske læreplaner, men det meste av didaktikken er utviklet i Australia der tekstsamtalene som brukes, kjennetegnes av en streng form for samtale. Tekstsamtalene, ofte omtalt som dekonstruksjon av modelltekster, utgjør en viktig del av modelltekstdidaktikken. Denne studien undersøker hvordan en lærer i norsk skole samtaler om tekster med utgangs-punkt i modelltekster, og hvilke samtalemønstre som finnes i slike tekstsamtaler. Datamaterialet består av tekstsamtaler gjennomført på 5. trinn. Samtalene tar utgangspunkt i noen bestemte språklige trekk som elevene kan prøve ut i etter-kant av tekstsamtalene. Samtalene er analysert med utgangspunkt i dialogiske samtaleteorier. Analysene viser innslag av dialogiske mønstre og disse møns-trene er knyttet til de utforskende delene av tekstsamtalene. Analyseresultatene gir grunn til å diskutere kvalitetstrekk ved modelltekstsamtaler. Artikkelen bidrar til modelltekstdidaktikken ved at den utarbeider spørsmål som har til hensikt å hjelpe elevene å oppdage, utforske og utfordre språklige mønstre.Nøkkelord: modelltekster, dialogiske samtaleteorier, dekonstruksjon, modell-tekstdidaktikk, samtaledidaktikk How a teacher and her students talk about model texts. A contribution to the model text didactics The Norwegian curriculum puts emphasis on the use of model texts in education. Text talk, which is also referred to as deconstruction of model texts, is an important part of model text didactics. However, as this didactic method was developed in Australia, where the text discussions frequently are structured and teacher-led, it might not be adequate in a Norwegian context, where classroom communication commonly is looser. The study investigates how a Norwegian teacher talks about model texts, and which dialogue patterns that occur during these talks. The data material consists of text talks from a 5th grade classroom (age 10). These talks include specific textual features that the pupils are encouraged to explore when later constructing written texts on their own. The theoretical framework for the analysis of the data material rests mainly on dialogical theories. The results of the study indicate that dialogical patterns are at play during text talks and the dialogic patterns are more distinct in the exploring parts of the text talks. The results of the study provide a foundation for discussions about qualities of disciplinary talks about model texts. It is the hope that this article, by suggesting questions that might encourage pupils to discover, explore and challenge text features, will contribute to the field of research about model text didactics.Keywords: model texts, dialogical talk theories, deconstruction, model text didactics, text talk didactics PubDate: 2018-03-06 Issue No:Vol. 12, No. 1 (2018)
Authors:Eyvind Elstad, Knut Andreas Christophersen Abstract: Elever i norske videregående skoler har vanligvis tilgang til datamaskiner med internett-tilgang mens undervisningen pågår. Teknologitilgjengeligheten kan ha betydning for læreres mestringsforventninger til faglig undervisning. Det er gunstig at lærere opplever mestring i jobben ettersom mestringsforventninger anses som viktige for profesjonell vekst. Problemstillingen i denne studien er å utforske hvilke belastende faktorer som er relatert til læreres mestringsforventninger til faglig undervisning. I denne studien forenes to teoretiske linser: teori om læreres mestringsforventninger i faglig undervisning, samt teori om læreres orientering til profesjonell læring. Vår teori er at faktorer som læreres persepsjon av tilkortkommenhet, deres orientering til læring, samt opplevd stress og konflikt i forbindelse med høy teknologitilgjengelighet i klasserommet kan forklare deres mestringsforventninger til faglig undervisning i teknologirike læringsomgivelser. Datagrunnlaget er en spørreskjemaundersøkelse blant 156 lærere ved 3 videregående skoler i Norge. Analysen viser at opplevd stress er sterkt negativt relatert til mestringsforventning til undervisning. Persepsjon av tilkortkommenhet er i moderat grad relatert til forventning til undervisningsmestring i teknologirike klasserom. Det er en meget sterk og positiv sammenheng mellom opplevd stress og konflikt. Det er nokså svake sammenhenger mellom opplevelse av tilkortkommenhet og opplevd stress. Disse empiriske sammenhengene viser utfordringer som hittil har vært lite påaktet i forskning om lærere i videregående skole og deres arbeid i teknologirike klasserom. Samtidig viser analysen at læreres vektlegging av kunnskap som de har tilegnet seg gjennom konkrete erfaringer i praksisfeltet, er positivt relatert til opplevd stress og svakt positivt relatert til tilkortkommenhet. I sum viser disse empiriske resultatene at vi trenger mer forskning om belastende faktorer og læreres mestringsforventninger i teknologirike læringsomgivelser.Nøkkelord: lærere, teknologirike klasserom, mestringsforventninger, undervisning, stress, konflikt, tilkortkommenhetTeachers’ instructional self-efficacy in technology-rich learning environments Students in Norwegian upper secondary school usually have access to computers with internet in the classroom. This access to technology might influence how teachers perceive their instructional self-efficacy. Professional growth is conditioned by teachers’ experience of mastery in their work. The issue in this study is to explore factors that are related to teachers’ instructional self-efficacy. This study combines two theoretical lenses: theory on teachers’ self-efficacy and theory of teachers’ orientation to professional learning. Our theory is that factors such as teachers’ perception of shortcoming, their learning orientation, as well as stress and conflict related to technology access in the classroom can explain their instructional self-efficacy in an ICT-rich learning environment. The purpose of this article is to explore how these factors are associated with teachers’ self-efficacy of instruction in a technology-rich classroom, as well as mutual associations between the factors. The data set comes from a survey of 156 participating teachers from three upper secondary schools in Norway. The analysis shows that stress is strongly and negatively related to instructional self-efficacy. Shortcoming is in a moderate degree associated with instructional self-efficacy. There is a very strong and positive relationship between stress and conflict. There are also weak relations between teachers’ sense of shortcoming and stress. These empirical relations show upper secondary teachers’ challenges in a technology-rich classroom. However, these challenges are not so much focussed on in research. Teachers’ emphasis on knowledge acquired by practical experiences is positively associated with stress and weakly associated with shortcoming. In sum, these empirical results show that more research is needed on factors of shortcoming and teachers’ instructional self-efficacy.Keywords: teachers, technology-rich classrooms, self-efficacy, instruction, stress, conflict, shortcoming PubDate: 2018-02-12 Issue No:Vol. 12, No. 1 (2018)
Authors:Inger Ulleberg, Ida Heiberg Solem Abstract: In this article, we focus on questions posed by the teacher in classroom talk in mathematics. Questions have been shown to be of great importance in devel-oping productive classroom conversations and the students’ mathematical thinking. We present a questioning model with four different areas in which specific types of questions can be posed, and relate these question types to other researchers’ question categories. Our focus is on the purpose of the question as well as on the kind of answer that is expected. We present how the model can contribute to the understanding of practice through four examples from class¬room observations in primary school. Our attention is directed towards move¬ments in the classroom talk, as the four areas of the model are dynamically connected. We discuss how the model can function as an analytical tool for developing and analysing classroom talk in mathematics.Keywords: classroom talk, mathematising, questions, questioning model Hvilke spørsmål bør stilles i klassesamtaler i matematikk' Presentasjon og diskusjon av en spørsmålsmodellSammendrag I artikkelen fokuserer vi på spørsmål som stilles av læreren i klassesamtaler i matematikk. Spørsmål har vist seg å være av stor betydning når det gjelder å utvikle produktive klassesamtaler og å utvikle elevers matematiske tenkning. Vi presenterer en spørsmålsmodell med fire områder med ulike typer spørsmål, og vi knytter disse spørsmålstypene til andre forskeres spørsmålskategorier. Vårt fokus er på hensikten med spørsmålet så vel som på svaret som blir forventet. Vi presenterer hvordan modellen kan bidra til forståelse av praksis gjennom fire eksempler fra klasseromsobservasjoner på barnetrinnet. Vår interesse retter seg mot bevegelser i klassesamtalen, og å se hvordan de fire områdene er dynamisk knyttet sammen. Vi diskuterer hvordan modellen kan være et analytisk hjelpe¬middel for å utvikle og analysere klassesamtaler i matematikk.Nøkkelord: klassesamtale, matematisering, spørsmål, spørsmålsmodell PubDate: 2018-02-09 Issue No:Vol. 12, No. 1 (2018)
Authors:Eyvind Elstad, Knut-Andreas Christophersen Abstract: Denne studien undersøker hvilke organisasjonsmessige faktorer som er relatert til læreres kollegiale hjelpsomhet med IKT i undervisning og læreres forbed-ringsbestrebelser. Analysen baseres seg på et utvalg av lærere i videregående skoler som plasserer seg i midtsjiktet når det gjelder inntakspoeng og bidrag til elevers læringsframgang. Det anvendes tversnittsanalyse, og strukturell lik-ningsmodellering er brukt som metode. Vi finner at tydelig kommunisert ledelse er relatert til læreres kollegiale hjelpsomhet med IKT i undervisning. Derimot finner vi noe svakere sammenheng mellom tydelig ledelse og læreres forbed¬ringsbestrebelser og utviklingsorientert skolekultur. Et annet funn er en noe svak, men negativ relasjon mellom utviklingsorientert skolekultur og læreres individuelle forbedringsbestrebelser. Vi drøfter dette funnet som opplagt bør følges opp i videre forskning. Relasjonell tillit mellom lærere er derimot svakt relatert til både kollegial hjelpsomhet og individuelle forbedringsbestrebelser. Men det er en moderat sterk relasjon mellom tydelig ledelse og utviklings¬orientert skolekultur på den ene siden og tydelig ledelse og kollegial tillit mellom lærere på den andre siden. Dette indikerer at tydelig kommunisert ledelse er relatert til både skoleutvikling, kollegial tillit og kollegial hjelpsom¬het. Vi finner en meget svak sammenheng mellom utviklingsorientert skolekultur og kollegial hjelpsomhet. Implikasjoner for videre forskning drøftes.Nøkkelord: IKT, lærere, kollegial hjelpsomhet, individuelle forbedrings-bestrebelser, tydelig ledelse, skolekultur, relasjonell tillit Teachers’ organizational citizenship behavior for ICT in teaching and their improvement efforts This study investigates organizational factors related to teachers’ organi-zational citizenship behavior for ICT in teaching and their improvement efforts. The analysis is based on a sample of high school teachers working at schools characterized by near average intake points and value added measures. The method used is a cross-sectional analysis and structural equation modelling. We find that clear leadership is related to teachers’ organizational citizenship behavior for ICT in teaching. We find a weaker relation between clear leader¬ship and teachers’ improvement efforts and a development-oriented school culture. Another finding is a weak, but negative relation between development-oriented school culture and teachers’ individual improvement efforts. We discuss this finding which should be an avenue for further research. Relational trust among teachers is weakly related to both organizational citizenship behavior and individual improvement efforts. But to a certain extent, there is a strong and a moderately strong association between clear leadership and development-oriented school culture on the one hand and clear leadership and organizational citizenship behavior on the other hand. These relations indicate that clear leadership is related to school development projects, relational trust among school professionals and organizational citizenship behavior. We find a very weak association between development-oriented school culture and organi¬zational citizenship behavior. Implications for further research are discussed.Keywords: ICT, teachers, organizational citizenship behavior, improvement efforts, clear leadership, school culture, relational trust PubDate: 2018-01-29 Issue No:Vol. 12, No. 1 (2018)
Authors:Ingrid Helleve, Marit Ulvik, Kari Smith Abstract: Målet med denne studien er å undersøke hvordan lærere forstår og tolker sitt profesjonelle handlingsrom og hvordan de, basert på denne erfaringen, har opplevd å nå sine egne mål over tid. Studien, som er del av en internasjonal studie, bygger på observasjoner, intervjuer og story-lines fra seks lærere ved tre videregående skoler. Lærerne er av ledelsen utpekt til å være lærere som utnytter det handlingsrommet de har og som selv tar styring på hvordan de praktiserer lærerjobben. Funnene viser at lærerne langt på vei tolker og endrer rammer og regelverk i tråd med egne mål – også lærere innenfor samme kontekst. De fleste lærerne opplever at de utnytter og har utnyttet et større handlingsrom enn de erfarer å ha med bakgrunn i rammer og pålegg. Dette resultatet skiller seg fra de to andre landene som deltar i den internasjonale studien. Konklusjonen er at kunnskap om læreres forståelse av sitt profesjonelle handlingsrom kan bidra til refleksjon over egen lærerrolle og til ny innsikt i skoleutvikling.Nøkkelord: profesjonelt handlingsrom, videregående skole, lærere Teachers’ professional space – How it is experienced and utilized The aim of the study is to examine teachers’ understanding and interpretation of their professional space, and how they experience having possibilities to practice their pedagogical beliefs throughout their careers. The study, which is part of an international study, is built on observations, interviews and story-lines from six teachers in three Norwegian upper secondary schools. These are teachers viewed by their principals as independent teachers exploiting their professional space when practicing teaching. Findings show that to a large extent teachers interpret and change frames and rules according to their own pedagogical beliefs. Teachers working in the same schools respond differently to school regulations. Most of the teachers claim to have more space than what they perceive external rules and frameworks allow for. This finding differs from the two other participating countries in the international study, in which obedience to external regulations was strong. The conclusion reached in this paper is that additional knowledge about teachers’ perceptions of their professional space will contribute to ways in which reflection of practice and professional role can be enhanced, and thereby support school development.Keywords: professional space, upper secondary school, teachers PubDate: 2018-01-18 Issue No:Vol. 12, No. 1 (2018)
Open Access journal
[11 journals]
